Jeg går noen dørstokkmil jeg også!
I dag var det virkelig tung å komme seg til dørstokken…. den til gymmet. Men når jeg først var der, var det veldig fint der. Dette for eksempel:
Ingen andre kan gi uttrykket "bred som en låvedør" bedre mening!
Og det ble faktisk ganske tunge løft (i forhold til aktuell form om dagen): 80 kg, 9 reps + 7 + 8:
Og om du har lyst å høre litt mer om min dørstokkutfordring, anbefaler jeg aktuelt innlegg hos Kvinnetrening.blogg.no
Med slik ser du meg ytterst sjeldent, men mat var ikke aktuelt for meg så sliten som jeg var, og så sent som det var
Fy søren, 80 kg er jo masse! Jeg tar foreløpig 60 hahaha
Er det ikke bare herlig! Det hender jeg får noen utrolig gode økter når jeg minst venter det…uansett, jeg angrer aldri på ei treningsøkt! Ha en fin kveld:)
..strong girl..
(jeg skal spinne om..7 timer..dvs jeg burde være i seng nå og ikke foran pc’n!)
Wow, du bare ga gass når du likevel var der?!
Den dørstokkmila er det morro å ta rotta på; og det beste er; DET ER LIKE KULT HVER GANG!!
Jeg har i alle fall skiftet fokus over tid, litt fordi jeg prøver hardt, men også fordi trening etterhvert blir en vane. Nå går jeg sjeldent å gruer meg til en økt, men gleder meg til jeg er ferdig og fornøyd! Hverdagsgleden min nå er at jeg kan faktisk KAN planlegge. Takket være en supersnill mann som (nesten) jager jeg avgårde, og at jeg har tatt styringen selv. Det er bare enn viss tid man kan legge ansvaret over på andre; som når jeg plutselig våknet fra «ego-dvalen» med en fet og dvask kropp som bare «dæljer» til meg når jeg kikker meg i speilet; da ble jeg voksen fort gitt!!! Nå er jeg mye mer engasjert i matlaging, og den vanlige brødmatpakken til lillejenta er ikke lenger trygg den heller!
Hilde