Det var en gang på det tidlig 80-tallet at en meget tålmodig og dyktig pappa tok med sine unge håpefulle, for å lære de litt skigåing etter at perioden i pulk var overstått…. Det ble med hyl og grin, snørr og tårer, og etter noen gode forsøk (fra pappans side altså!), ble det hele oppgitt. Men da det så ble 1997 og denne stae poden plutselig måtte bestå praktiske ferdigheter på langrenn (Norges Idrettshøyskole) óg ikke minst skulle være veileder for en funksjonshemmet på Ridderrennet én uke etter kurset, var det lettere panikk og noe anger!
Men med flott opplæring og noe spesialundervisning av en meget tålmodig og erfaren medelev, besto vi både kurs og gjorde unna Ridderrenn med en viss stolthet i behold. Og i flere år etterpå må jeg (jah…meg!) innrømme at skiferdighetene har vært gode å ha med seg, etter flerfoldige turer på fjellet med den tidlig håpefulle og tålmodige pappaen!

I dag har jeg vært på skitur igjen. Tror det er nær 5 år siden sist?! Vi er på vinterferie i Hemsedal i den nye villavogna vår. Her er det drømmeforhold for ski og alpint. Formiddagene bruker vi til aking og trening i alpinbakken for Helene (som nå begynner å mestre ploging og svinger). Arnstein er på kveldskjøring med «brettet» sitt, men jeg var altså på en liten prøvetur på langrenn i ettermiddag. Her er det laaaaaaaaaange flate løyper, silkeføre og godt preparerte løyper!
Vi kooooooooser oss!!!

(må bare passe på å nevne at nettordren på den Creative zen spilleren min gikk meget raskt! Dagen etter fikk jeg hentemelding på sms!! www.japanphoto.no!!)

Innlegget ble skrevet torsdag, 19. februar 2009 kl 19:38 og ble puttet i kategoriene Blogg, Familie. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0 feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller kommentere på din egen hjemmeside.