Hjemme best, og NIH nestbest :)

Jeg har hatt mange gode økter på NIH

Jeg har nå trent i mitt eget gym i over 6 år, og jeg kan ikke annet enn si: I like it! Det var en kort periode etter ca 2 års egentrening at jeg savnet større gym, med folk rundt meg – det sosiale med å gå på trening liksom. Men etter å ha gjestetrent litt her og der, har jeg bare erfart at: borte greit, men hjemme best!
Denne uken og den neste jobber jeg i Oslo i forbindelse med et prosjekt i samarbeid mellom NIH og Forsvaret. Derfor tenkte jeg at det ville være gøy å trene på litt ulike steder for å møte på «kjentfolk» og hente litt glød og inspirasjon. Vel, i går startet jeg med treningssenteret midt på Majorstua, der jeg en gang selv jobbet under studietiden. Der er det blitt meget sprekt siden jeg jobbet der (2003): flott og fancy – og betjeningen stadig like blide og meget kundevennlige. Men rent bort sett fra at det var artig å hilse på ett par kjentfolk der, så ble det dessverre en stor nedtur. Miljøet var fullstendig endret, og jeg følte meg rett og slett lite vel der. Alle opptatt med seg selv, ta seg bra ut, være kule – et blikkfang, og «ingen bedre enn meg»-holdning…var følelsen jeg satt med. Mange anonyme trenende; noen få som trente sammen, men for det meste single trenende uten særlig kontakt med de rundt seg. Det sosiale var ikke like fullt tilstede..Men det var «kult», fancy og stooort der. Treningsøkten ble ikke bra; fant meg ikke til rette – og du vet: når du trener på et veldig «ukjent» sted, så finner du deg sjeldent til rette på samme måte som man er vant til.
Det ble en bedre opptur i dag: jeg valgte å trene på NIH. Skolen der jeg tilbrakte mye av studietiden min, og som nå er renovert til et meget stilfullt gym, og hvor jeg stadig gjør noen treningsøkter i forbindelse med undervisning jeg holder etc. DER var det flott – DER ble det trening å snakke om. DER var det trenende av behagelig vesen; folk som var der for å trene, og ikke for å bli lagt merke til. Gooood-stemning liksom. Folk som kjenner hverandre og som slår av en prat: trener sammen (-ikke «mot» hverandre). Så det ble en god treningsøkt i dag. Gjorde til og med tidenes/årets beste treningsøkt i benk’en: 3 serier med 10 reps på 60 kg. Enkelt
Og det var bra, for nå har jeg tenkt å bli litt sterk igjen

Innlegget ble skrevet tirsdag, 21. februar 2012 kl 22:14 og ble puttet i kategoriene Blogg, Jobb, Trening. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0 feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller kommentere på din egen hjemmeside.

6 kommentarer til “Hjemme best, og NIH nestbest :)”

1. 22. feb. 12 sa Nia :
   

   Jeg trener også best på mitt eget gym! Gratulerer med 60 kg i benken

2. 22. feb. 12 sa Janne Moland Jørgensen :
   

   Du skal BLI sterk du liksom…..du ER sterk de tullehøne

3. 23. feb. 12 sa Kristin :
   

   Heisan Therese!

   Er så enig med deg atte. Det hender eg også trenar på «ukjende «treningssenter og mange ganger har eg vore på dei litt større i byn. Det er akkurat slik du beskriv: Om å gjere å bli sett og glane på dei rundt seg. Hatar det! Eg trenar på Spenst på Ski og det er midt i blinken for min del. Lite folk på morgenen og så kjenner ein etterkvart dei fleste som dukkar opp på kveldingen.
   10 reps på 60 kilo!! Fy fasan. Igår løfta eg 3×50 kg i benken,men så trenar eg aldri på akkurat den øvelsen. Men du er SVINSTERK Therese.

4. 24. feb. 12 sa Benedicte :
   

   STERK!! Den dagen jeg greier 60 kg i benk har jeg nådd et stort mål!
   Skulle GJERNE hatt et treningsrom i kjelleren altså…men ellers trives jeg veldig godt på Elixia der jeg trener:)

5. 24. feb. 12 sa Therese :
   

   Hohooho- digger kommentarene deres damer. For jeg har følt meg litt svak i det siste (ikke rart, med svingende treningsrutiner/-mulighet). Bare vent, bare vent

6. 25. feb. 12 sa Ingunn :
   

   Bare du ikke slår meg i styrke, Therese, så er det greit Veldig bra!
   Det er virkelig noe helt for seg selv (bokstavelig talt) å ha sitt eget hjemmegym. Jeg har også savnet det sosiale til tider (f.eks Toppidrettsenteret der jeg har trent i 10-12 år – hvis ikke mer), men når jeg nå tar turen dit en sjelden gang er det langt fra det samme… Husker du gjengen som var der før, Therese? Det var tider, det!! -Og slik blir det aldri igjen. Sånn er det jo bare.
   Nå trener jeg styrke i gymet hjemme, og kondisjon de luxe på SATS Lillestrøm – et sted jeg er positivt overrasket over. Etter en tid med laber motivasjon, er det helt strålende med ny input. I love it!!!
   Kjenner forøvrig igjen det du beskriver med å virkelig ta seg godt ut… Det er flere jeg bare må le for meg selv av… Enser ikke oss andre, men er så utrolig opptatt av seg selv. Fordelen med å bli eldre (???) må i hvert fall være at man er sikrere på seg selv, og vet hva man vil og hvem man er. Som du skjønner har jeg kommet noe ut av styrkeløftrammen min. Tøft, men ok
   Fortsatt riktig god helg, you strong girl!! Stå på!!
   Klem :-*

Legg igjen en kommentar

Felt merket med stjerne er obligatoriske