I dag tok jeg også en frisk morgentur i Hemsedals flotte natur. I stedet for å fortsette de bratte knausene opp til Geiteberget (se innlegg nedenfor her!), tok jeg en sti som var merket «Skogssti»… Et info-kart fortalte varslet meg om delvis dårlig merking av stien, i ønske om å bevare naturen (ikke gripe inn i naturen for mye)… Jeg burde tatt advarselen..
Vel,vel – det startet bra, med god stigning og utfordrende sti. Også i dag med musikken rundt halsen framfor over ørene, for å kunne høre litt etter (!). Da jeg hørte bjeller ovenfor meg i terrenget, ble jeg litt beroliget. Det betyr jo at husdyr ferdes fritt og trygt – og da er det heller ingen truende bjørn i nærheten. Men etterhvert som jeg nærmet meg disse bjellene, slo det meg at de hadde en viss tung klang. «Åh, huff, håper det bare ikke er en bukk eller en vær!» tenkte jeg lett nervøs, og hadde forventet geiter og sau. Så man kan si overraskelsen var stor da jeg plutselig sto «face-to-face» med disse MIDT på stien min:

De kan ikke være verre enn hester, vel?

Hehe, som «gammel» hestejente, tok jeg til slutt til mots. De kan da ikke være verre enn hester, vel? Og temmelig fredelig så disse nyskjerrige kyrne ut også. Så med godprat, lett vurdering av rang-ordningen, og små klapp på de som fikk gå fremst, lot de meg passere. Og så også ut en stund til å ville slå følge på vegen…
Men om du trodde dette var største utfordring denne morgenen, tror du feil. For store dyr er ikke så ille; det er de små man ikke kan kommunisere med, som er verst. For ikke bare var stien MEGET mangelfullt oppmerket (mistet tellingen på hvor mange piruetter jeg gjorde i lysåpninger ute i fjell-skogen og feil-veger jeg prøvde), men flere partier gikk gjennom tett og høy gressvekst. Tanken på et huggorm bitt midt i dette øde og til tider tettvokste terrenget var ikke hyggelig… Men; jeg kom hjem til slutt – etter 90 minutters fortvilelse!

Da var det godt å kose seg sammen familien i godværet som fulgte den tunge morgendisen. Vi tok skiheisen til topps, koste oss i vakkert fjellterreng med super utsikt – og slappet av på toppen med litt kaffe og noe «attåt»!

I stolheisen på veg til toppen av skitrekket i Hemsedal

Rimelig avslappet i en solstol i toppen av skitrekket!

Innlegget ble skrevet onsdag, 14. juli 2010 kl 23:40 og ble puttet i kategoriene Blogg, Familie, Trening. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0 feedet. Du kan gå nederst på siden og legge igjen en kommentar.