Januar måned er passert, og jeg har fått unna 4 gode uker med tung basistrening. Hovedfokus har vært knebøy, markløft og benkpress, og samtlige har ukentlig fått gjennomgå med 3 serier av 10 reps, der belastningen har økt 5 kg hver uke (har ikke mindre sprang..). Det har gått nær sagt problemfritt, dog en sjelden gang med litt assistanse på noen slitne, siste-serier.. I dag var første uke med 6-reps, og slik skal det fortsette i 4 uker til. Begynner å bli litt skeptisk på hvor dét skal bære hen, for jeg er alt tett oppunder maksløft…Eller er jeg dét? Er det bare i hodet mitt dét skjer? Jeg mener – jeg løfter jo 10 og 6 reps på disse belastningene. Det betyr at jeg er god for tyngre belastning når reps antallet skal ned. Men tanken er skremmende. Jeg vet jo hva jeg har “pleid” å løfte på gjennom “karrieren” og ikke minst gjennom de siste årene. Og der der jeg i dag da… Er alt nervøs for neste ukes benøkt, som vil bety 3 serier med 6 reps på 90 kg i knebøy… Jeg får da testet meg i alle fall. Og det tror jeg at jeg kan takke én bitteliten sentral ting! TRENINGSDAGBOK!
Herremin -jeg husker ikke hvor lenge siden det er jeg prøvde å føre treningsdagbok nå…. Det var i alle fall under tiden på Toppidrettssenteret, da jeg trente etter Bjørn Holmsens framgangsrike program. Men selv da: jeg brukte ikke dagboken for det den er verdt. Bare noterte pliktoppfyllende ned for hver uke – uten å bruke tid til å titte tilbake. Etter flere år med løfting på belastning hvor jeg “pleier” å være, tester jeg nå ut å presse grenser litt igjen. Heldigvis er Arnstein i god flyt igjen, og det hjelper på motivasjonen. Da orker jeg mer på trening, enn bare å pliktoppfyllende gjøre mine løft for å bli ferdig. Nå noterer jeg altså ned, og dermed har jeg grunnlaget for å presse meg for uke til uke – ved å titte tilbake!

Må innrømme at noen dager er tøffere enn andre, og at kroppen (spesielt bena) føles fullstendig tomme. Jeg har riktignok slurvet litt med morgencardio siste uken (iberegnet i dag…*sukk*), men med både morgenøkt og tøffere styrkeøkter på kvelden, blir jeg fort tom på trening. VELDIG tom. For paralellt med treningen, trapper jeg ned på kcal inntaket. Det er jo ikke akkurat beste kombinasjon i en slik fremgangsfokusert styrkeperiode. *kremt*: “Don’t do as I do, just do as I say…” Lærdom og praksis går ikke alltid hånd-i-hånd her i gården heller. Utålmodigheten lenge seire.
Prøver meg på kreatin for andre gang nå – har gått en uke, og det er litt tidlig å uttale seg om evnt effekt. Forventer ikke mirakler mtp at jeg spiser relativt lite kcal om dagen, men jeg hadde lyst å prøve siden jeg er så “tom” om dagen (-og siden fokuset nå er bygging og styrke!). Synes det er et INNMARI peeees å huske å ta dosene mine hver dag – skjønner hvorfor jeg ikke er tilhenger av kosttilskudd, ja…

Innlegget ble skrevet mandag, 1. februar 2010 kl 21:51 og ble puttet i kategoriene Blogg, Trening. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0 feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller kommentere på din egen hjemmeside.