..sånn har det vært de siste dagene. Trent mest av plikt. Det er tiltak å sette i gang, ryggøkten for to dager siden var et rent pliktløp, der eneste tanken hele tiden var «så deilig det skal bli å være ferdig..». Orket ikke motivere meg for høyreps, så det ble heller korte serier på tyngre belastning (det ER tyngre å løfte lettere vekter og lengre serier, enn korte serier med tung belastning!!). Det ble 5*5@110kg. MEN det må ha vært en bra økt, for stølheten er meget tilstede!
Det var tiltak å starte skulder/brystøkten i går også, men det gikk egentlig bra når jeg først var i gang. Og i dag: hadde forbrenning på planen, og var langt fra «klar» for dét. Faktisk litt klar for fri i stedet, med stølhet både foran og bak.

Men slik gjorde jeg det (og jammen gikk det raskt på denne måten!):
20 min på spinningsykkel (mens jeg leste over noe faglitteratur)
10 min på romaskin
15 min på tredemølle
Godt å løpe ut stinnheten i rumpe og ben etter roingen (om du trodde at man ble sliten i rygg og armer av roing, må du tro om igjen!)!

Jeg løp som sagt 3000m løp forrige uke, på en stadion, og var usikker på hvordan jeg burde legge opp løpet. Jeg valgte intensivt tempo på langsider og rolig-hente-igjen-pust-tempo i svingene. Ser nå i etterkant, i litteratur, at det snarere anbefales jevnt, høyt tempo i stedet (jeg kan vel greit innse dette, da jeg trolig ble for sliten og tok det for rolig i svingene).

Men nå kjære lesere: og TUUUUUUUUUSEN TAKK for responsen på forrige innlegg! Fikk følelsen av å leve. Eller- bli sett. Har til tider vært en ensom tilværelse her på bloggen. Godt å se dere!!

Kaster ballen tilbake til dere, og lurer på om dere selv har noe erfaring med slike type løp?! Har dere noe anbefalt strategi for å komme seg gjennom på en grei tid?

Etter en lite oppfordring fra en av bloggerne jeg følger, kommer her ukens lille frustrasjonsinnlegg (for å vise at alt ikke bare er så glory-glory, slik man ofte føler når man leser andres blogger).
Først og fremst er jeg litt skuffet over meg selv, fordi jeg sitter i sofaen i kveld, men SKULLE trene rygg. Finner ikke motivasjon og overskudd!

Dernest er jeg litt oppgitt over at gårsdagens 3000 meters løpstest ikke gikk helt etter forventning. Hvilket ikke er så rart, ettersom løpstreningen har vært nedtonet siste året. Fordi jeg er redd for å løpe av meg muskelmasse, slik jeg har erfart tidligere.
Men MEST er jeg lei meg om dagen, fordi det ene kneet mitt ikke fungerer!! Måtte gi meg på bentreningen sist (knebøy!), og kun fullføre bakside-øvelser. Roingen har jeg ikke turt å gjøre mer, hoppetau-trening har jeg helt kuttet ut, og løping skulle jeg egentlig ikke gjort (måtte bare ta den testen). Det sprenger bak kneskjellet når jeg sitter på huk, når jeg gjør bøy øvelser, og jeg kjenner det meget godt når jeg går ned i trapper eller reiser meg opp fra gulvet. Aner ikke hva det er, hva det skyldes eller hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Og fri fra bentrening vil jeg ikke ha, for benmuskler må man jo ha!!! Gir meg fritak fra provoserende trening en uke til, så får vi se om turen til fysio er neste steg.

Ikke all trening er bare gøy. Jeg trener ikke hver dag fordi det er så himla gøy HVER GANG. Jeg trener mest av REN DISIPLIN. Resultater kommer ikke av seg selv, og jeg har store forventninger til meg selv. Noe trening er helt herlig. Men mange ganger trener jeg altså bare fordi «det står på planen». Det kan være økten er gørrkjedelig og tung. Men det hender også ofte at jeg overgår meg selv på økten i forhold til forventninger og innstilling.

Men EN TING FRUSTRERER MEG KANSKJE ENDA MER!

Jeg tør påstå at jeg var EN AV NORGES FØRSTE PÅ TRENINGSBLOGG
(og nesten første på blogg generelt sett!).
Og i alle fall en av Norges mest trofaste. I mitt bloggarkiv finner du innlegg helt tilbake til februar 2003!!!
Du finner faktisk en del tanker og erfaringer fra min siste diett der også!

MEeeen altså – jeg har kun 60-120 lesere jevnlig innom pr dag. Og av disse er det i snitt 2 som kommenterer pr innlegg. Takk og pris at jeg slipper «kommentere tilbake?» tenåringskommentarene. Men – skriver jeg så dønn kjedelig til vanlig? Så lite engasjerende? Jeg nekter matporno og dagens outfit innlegg, så om det er DERFOR jeg har få lesere og kommentarer, så får det bare være.

Men jeg skriver jo blogg i håp om å kunne inspirere andre – slik jeg inspireres av de jeg selv følger. Treningsinspirasjon! Min inspirasjon i å skrive blogg, ligger dels i å forplikte meg til å oppdatere, og dels i å se at noen har vært innom. Den siste biten går tregt gitt.

Så nå avslutter jeg blogginnlegget med å spørre DEG – du som er innom og TITTER nå! Hvorfor kommenterer du normalt ikke? Lite engasjerende? Ikke noe på hjertet? Helt i mot hva jeg holder på med? Hemmelig spion??

3000 meter benk faktisk!
Mitt gamle studiested, og mest sannsynlig nye arbeidssted fra høsten, roper ut om benk-løpe konkurranse. Det frister! Ettersom jeg antar at rimelig mange jenter ved NIH er gode på løping, satser jeg på å gjøre benken så sterk, at jeg skal få et godt fortrinn til løpet… SÅ DA måtte jeg jo teste hva jeg virkelig er god for i benk om dagen!

Min pers i benk satte jeg faktisk ikke som styrkeløfter. Neida, det gjorde jeg på et «showstevne» i regi av Helsekostbolaget på Svinesund, sånn ca i 2001. Da klinte jeg til med 92,5 kg, og ble bare slått av selveste benkpresseren Bente Arntsen.



De siste årene har jeg i grunn aldri presset på med å sette nye perser (vel vitende om at de ligger litt langt unna om dagen). Men jeg måtte i dag. Teste ut. Så jeg gjorde bare lette løft opp mot en planlagt topp (80 kg). Spent på hvordan det gikk? Ta en titt:

Neeeeste gang – DA gjør jeg det!! Jeg har to uker på meg. Selvgod som jeg er, har jeg vanskelig for å tro at noen jenter der skal matche meg i benk. Det blir verre med løpingen. Men med tilstrekkelig antall sekunders forsprang, skal jeg klare å smake litt på melkesyra – eller blodsmaken!

Trappet forøvrig ned igjen etter disse maksløftene, med 15 – 12 – 9 reps @ 60 kg (maks rep på gitte belastning).

Noen dager er sånn! Som natt og dag. Sort og hvitt. Ja eller nei. Kontraster…
I går var jeg laaaaangt nede. Sliten. Sur. Tungsindig. Småverk i korsryggen.
I dag er jeg ikke der lenger
Så deilig å komme seg ovenpå igjen. PMS er «gøy». Men heldigvis ikke noe som har plaget meg tidligere, og heller ikke ofte nå. I dag var humøret og overskuddet noe helt annet, og den «verkingen» i korsryggen borte.
Treningslysten på topp, men da godværet viste seg – uten vind (!), ble valget vanskelig. På planen sto det jo ryggøkt, men med dette været, ville hodet heller UT!
Da ble det 30 min roøkt utendørs da
For deretter å gjøre ryggøkten effektivt unna der inne på gymmet. Ble høyreps i markløft igjen, denne gangen med 95 kg (3*15). Smal sak!

Nå sitter jeg spent og venter på å høre fra Spania, hvor den norske troppen er aktive i EM i fitness. Athletic Fitness skulle gjøres unna alt i dag, men jeg har hørt rykter om dårlig organisering og stadige utsettelser.
Blir nok en sen dag for de. Uansett: har stor tro på Janne, som ikke ser ut til å evne å tape… HEIA!

For to dager siden hadde jeg en god ryggøkt uten om å vite helt om det.. hehe! Husker Arnstein kommenterte ryggstrekkerne mine da jeg stupte rett inn fra gymmet og ned i boblebadet, hvor han satt og slappet av. Det var visst litt tydelig at de hadde kjørt seg!
Jeg selv var usikker på hvor god økten hadde vært DA. Jeg gjorde høyreps (15 stk) på 90kg i stedet for å legge på tyngre vekter. Har prøvd en gang før, uten særlig godt hell. For problemet med høyreps i mark, er at pusten og grepet om stanga gir seg før ryggen har tenkt å gi seg (gud bedre så andpusten man blir av høyreps!). Men bet tenna sammen og prøvde igjen. 3 serier ble det! Ryggen ville gjerne mer, men IKKE pust og grep. Stanga henger i ytterste fingerledd på siste 2 reps!

I DAG kjenner jeg den økta gitt. I hele ryggstrekkerne, fra bekken til nakke! Djeeees, den satt! Must do again!

I dag var det bøy som sto på planen, og kjente meg sprek i oppvarmingen, men merkelig tom (og støl!!!) da jeg nærmet meg målet. Hadde liten tro på noen reps på 90kg i bøy i dag, men JAMMEN ble det 6 reps (siste med assistanse), hvilket er ny pers i «ny-tid» (vi kan ikke regne med styrkeløfterårene). Nydelig fornøyd med denne treningshelgen!

Det er faktisk sant dere! Man er på sitt lykkeligste når man nærmer seg 40! (haha, enda noen år igjen, men….likevel!) Alle perioder i livet har sine ups-and-downs, men så kommer man til et punkt hvor man ser at…. alt er så bra! Man har etablert seg, det er stabilt rundt seg, kjærst’en (les: mannen!) er mer kjæreste enn noen gang, man har sin egen, lille familie..man har en jobb man trives godt i – og en helse til å være stolt av. Fordi man får gjøre det man liker aller best av alt; trene!!!!

Jeg er takknemlig!!
Jeg vet det kommer tøffere perioder igjen, så nå skal jeg bare nyte. Jeg nyter lykken av å løpe intervaller i slottsparken med spreke Adidasambassadører, iført nytt løpetøy og nye joggesko (-flotters, for det var noe som sto på ønskelista til overståtte bursdagen!), jeg nyter lykken av koselig familieselskap, mye god mat og flotte gaver!

Jeg nyter lykken av å få reise mye i jobben min; elsker å komme til nye steder, og denne våren har jeg alt vært i både Bodø, Trondheim, Levanger, Haugeland og Stord – nydelige steder alle sammen. Kunne bodd alle stedene, jeg!! Jeg nyter lykken av å få trene på nye, spennende steder ( i dag falt jeg pladask for det kuleste gymmet ever, Lindas Gym i Stord):

Jeg dro avgårde fra Råde kvart over fem i dag tidlig, tok flyet til Haugeland, dro rett til Lindas Gym for å trene (med på turen er nødvendig energipåfyll!) og kom meg deretter raskt over til Stord for foredrag i regi av prosjektet Max-trenergi!

Lindas Gym hadde rett og slett alt! Her kan du løfte atlasstener, velte traktorhjul, surre knebind til tunge knebøy, bruke magnesium til tung markløft, løfte kettlebells, trene i profft Panatta og Hammer Strength utstyr, klatre i klatrevegg – og kjøpe kcal-beregnede matretter, proteinpannekaker, fullkornspizza – eller hamstre kosttilskudd! Et skikkelig gym! Etter min smak!!

Jeg har en litt gal mann, og det er kanskje det som gjør han så spesiell for meg
Han skrøt av at han hadde bestilt en så spennende bursdagsgave til meg, og den ankom huset alt forrige uke… Og siden har han mast om ikke vi skal se på gaven, mens jeg er fast bestemt på at bursdag-er-bursdag, så det må vente til da!

«Gaven er avlang!» » Jeg også gleder meg til at du pakker den opp!» «Du vil ikke angre på at du pakker den opp nå i forkant..!» «Du bør kanskje pakke den opp før familien kommer til selskap..!»

-Jeg ble grepet av en litt lett panikk etterhvert, og gikk nølende med på å ta gaveåpning to dager før dagen. Litt kvalm, litt spent, og litt sinna (!)- for jeg begynte å ane hva det kunne være. Så da måtte man lukke øynene da, og følges inn i et annet rom…føres fram i blinde, sette seg ned på knærne (uff, vondt i magen – redd for å bli skuffet!). Og så åpnet jeg øynene…:

WIHIIIIIIIIII!
Dette var ALT ANNET enn hva jeg TRODDE det skulle være (Arnstein – du er en dust!!). Han visste at jeg ønsket meg en slik, og at jeg har saumfart Finn.no etter noen rimelige varianter. Men han klinte til med en splitter ny modell!!
Det lot seg altså forklare, alt han hadde sagt i forkant. For han gledet seg jo også; den var jo liiiitt til han også (han skal nå liksom komme seg litt i form igjen!), og det var praktisk at jeg pakket den opp i forkant av familiebesøket, for den sto på gjestebadet!

Helt nyyyydelig å ro på. Kjente med en gang forskjell på splitterny modell, og tidligere brukt modell (som jeg til nå har trent på, på treningssentere!).

Det er en kombinert bursdagspressang, 10 års jubileumspressang (vi møttes i mai for nøyaktig 10 år tilbake!) og – litt pressang til seg selv hører jeg! HAAAPPYYYYYYY!

Sitter på toget hjem etter løpsevent i Oslo sentrum, med goodybags fra Elixia og Adidas, teknikktips fra kjente eliteløpere (mellomdistanseløperne Ingvill Måkestad Bovim og Hanne Lyngstad) OG en intervalløkt i SPLITTER NYTT løpstøy fra Adidas i Slottsparken. Vi var sikkert et syn, der vi løp heseblesende i samlet gjeng og matchende antrekk midt i bykjernen

Anledningen var Elixias lansering av løpsgrupper på/utenfor senterne, og deres samarbeide med Adidas. Vi fikk møte løpsansvarlige ved Elixia, 10 utplukkede ambassadører for Adidas (som skal blogge om treningen sin) og to eliteutøvere som gav oss noen korte tips om løpsteknikk. Etter en kort frokost med smoothie av banan og Spirulina (min første – er ikke så veldig mye sprekere. Ikke mer enn kaffekoppen gjorde meg i alle fall!), og wheypannekaker fra Fresco, var vi klare for å skifte og løpe.

PT Pete fra Elixia Colosseum (som jeg har stiftet bekjentskap med før, her i video fra timen vi testet!!), var instruktøren som tok oss med på intervalltrening.
Hans to-minuttersintervaller ble både 2min og 30 sek OG 2 min og 45 sek undervegs, but who cares….(-vel, mine tunge ben fra gårsdagens hardkjør REALLY DID CARE!!). Siste intvall var en motbakke med 100% innsats, og Pete som truet med å ta oss igjen tross et godt forsprang for oss. ….vi ble UTKLASSET i det han langet ut i erfaren løpsstil og litt vel lange ben… Artig opplevelse – men AT det GÅR AN da!!

Moro å møte flere kjente ansikter; både fighteren Anna Tatjana, Ingvill Måkestad Bovim («kollega») og bekjente fra bloggsamfunnet (Hei Milslukeren!).

Jeg har nok litt over snittet forventning til hvor mye trening jeg anser som bra for en uke. Om jeg får til en økt pr dag, er jeg ganske fornøyd, men først med to økter pr dag er jeg virkelig fornøyd!
Da må man bruke dagen godt da; en morgenøkt og en kveldsøkt. Så hvordan får man til det når kroppen ikke vil ut av senga??… Legge seg tidligere kanskje, tenkte jeg i går, og la meg kl 09.00!! Meeeeen da klokka ringte kvart over seks var jeg liiiike trøtt som vanlig. Og vendte andre siden til. Fordelen med hjemmekontordager (aaaah så nydelig, etter en uke med mye reising!) er at man KAN ta morgenøkten bittelitt senere på morgenen. Så da frøkna var sendt til skole kl 08, hoppet jeg i joggeskoa og la i veg i skogen. Det ble en variant av geriljakardio (siden intervaller er bedre for muskelvekst enn langkjøring!);
16 min oppvarming
4 min med intervaller (20sek spurt+10sek gange)
4 min rolig jogg
4 min med intervaller
3 min nedjogging
-litt mer utfordrende å holde tiden når man må se på klokken hele tiden, framfor å gjøre dette på en tredemølle med godt synlig display!

Kjente løpet godt i bena i løpet av dagen, men det stoppet meg ikke fra å gjøre en benøkt på kvelden Siden Arnstein ikke var tilstede for å sikre meg, gikk jeg fra tunge vekter til høyreps igjen. 70kg, 2 serier med 20 reps. Også denne gangen med den psykologiske strategi; det er «bare» 1-5 og 5-1… og så en gang til!

I morgen tidlig bærer det til Oslo for løpeevent i regi av Elixia og Adidas. Da har sikkert bena mine fått nok på en stund…

«Du er faktisk en veldig god spotter!»
-..huh??
Glemte en liten stund at MrMathisen er best på «yes and no», og måtte forklare at «en spotter» er en som sikrer under løfting! For det er en liten kunst å være en perfekt spotter. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har brukt god tid til å spenne meg opp i benken (samler skuldre under meg, og skaper spenn i ryggen ved å trippe føttene til akkurat korrekt posisjon under benken) for så å bli løftet nesten av benken i det spotteren hjelper meg av med stanga fra stativet! Alt spenn forsvinner og man ligger «hjelpeløst» flat på benken med tung stang på armene..
Det perfekte avløftet er kun et lite puff ut av stangen, uten særlig løft OPP;

Men i går gjaldt det altså knebøy. La på til 90kg og bestemte meg for å gjøre en bedre serie enn forrige uke (da 5 reps med siste-hjelp, nå 6 reps med evnt siste-hjelp). Og der står han og følger med med «argusøyne» og kommer perfekt inn i det kreftene mine er i ferd med å gi etter på 6rep. Og det er ikke noe stormende inn og «kaste» meg opp på plass, ei heller for sent inn, der jeg alt har fått en dupp på veg ned igjen. Nei, bare en perfekt, forsiktig «klem» rundt midjene i akkurat det svakeste punktet, for så å slippe opp og la meg jobbe vektene videre opp alene! Vi TRENER jo, og det finnes ingen snarveg til styrke eller god form (-ved å hjelpes med de tunge løftene!).

Tips:
Stå parat og følg bevegelsen og rytmen i repsene, slik at du ser når du må inn og hjelpe
Vær tidlig ute med kun en lett touch, som evnt styrkes om du kjenner at vedkommende ikke klarer å løfte. Men gi også etter om du ser at styrken er gjenhentet. IKKE løft/fullfør den mislykkede rep’sen for vedkommende, gi kun det pushet som trengs for å komme «over kneika»!
Er du for sent inne i bevegelsen, slik at vektene er på veg ned igjen, er løftet over for vedkommende..!