Da jeg startet studiene mine i ernæring (år 2000) på institutt for ernæring, opplevde jeg flere av professorene/foreleserne der som konservative og lite oppdaterte på idrettsernæring og kosttilskudd. Jeg selv var midt i min satsing på styrkeidrett, og etterhvert som min karriere endret seg fra styrkeløfter til athletic fitnessutøver, ble jeg jo også mer farget av miljøet jeg beveget meg inn i. Du finner neppe et mer kosttilskudd-avhengig miljø enn kroppsbygger- og fitnessmiljøet! Og jeg ble jo inspirert og påvirket da: så da vi tok vår månedelige tur til nabolandet for å hamstre rimelig mat, var det vel så mye for å snoke i helsekosten. Hvilke proteintilskudd var best? Kunne CLA gi meg fart på fettforbrenningen? Er det sant, slik det står på boksen, at HMB gir raskere muskelvekst? Vi brukte laaaang tid blant hyllene; leste, vurderte, tenkte og grublet. Jeg husker forvirringen. Fortvilelsen og rådvillheten. Og håpet: leten etter vidunderkuren. Mer muskler, mindre fett. Hvem drømmer ikke om det (i det nevnte miljøet altså)?

I dag oppfattes jeg nok stikk motsatt til dette. Helt anti-kosttilskudd tenker jeg, eller? Det er i alle fall hva jeg har hørt suse forbi meg, bak ryggen min, når jeg ofte opptrer som foreleser for Personlige Trenere. Og jeg vet, med dét, at jeg nok mister noen tilhørere og «disipler» med det inntrykket. Og det er selvfølgelig veldig leit. For plutselig er det JEG som er den konservative, lite opplyste foreleseren. «Herregud, hun må da følge med?» «Typisk ernæringsfysiologer; kjedelige og gammeldagse!» «Følger jo ikke med!»
DA blir jeg litt svett faktisk. For sånn er jeg ikke. Bare litt. Jeg har nemlig blitt mer kritisk. Jeg vil også påstå mer reflektert. Og avslappet. For med årene lærer man: muskler TAR TID å bygge. Fettprosenten faller når man balanserer matinntak med fysisk bevegelse. Mirakelkurer eksisterer ikke (på den lovlige siden av lovverket!).I dag er jeg opptatt av at DET FAKTISK ER SANT!
…og ikke bare påstander. Fra en annen, like usikker og «hellig overbevist» (-eller sponset!!!) blogger. Eller fra produsenten selv (-som er VELDIG interessert i mine penger!…). Jeg vil se, svart-på-hvitt, at det faktisk virker. Derfor søker jeg etter dokumentasjon når jeg vurderer effekten av feks et tilskudd, og om det er verdt å teste. Hvordan kan man ellers FAKTISK vite om det har effekt? Placebo-effekten, eller på norsk: «tro kan flytte fjell» har gitt store inntekter for kosttilskuddprodusenter. Jeg vil vite at pengene mine, og innsatsen i å ta tilskuddet hver bidige dag, faktisk gir gevinst! Dokumentasjon finner jeg ikke i en artikkel levert til de populære treningsnettsidene, magasiner eller produsentens egne kilder. De finner jeg i journaler, eller pubmed, der studier som vurderer effekt av tilskuddet, er godt kontrollert og gjennomført.
Og midt i det hele, ser jeg noe facinerende også – for de av dere som er veldig opptatt av praktisk erfaring framfor teoretiske bevis: jo eldre og mer erfaren utøver du finner i vår treningsbransje, jo mer fokuserer de på kostholdet sitt og jo mindre fokus har de på all verdens tilskudd. Og på motsatt vis; jo yngre og mer uerfarene utøvere du studerer, jo mer desperat leten uttrykker de for «effektfulle» kosttilskudd, og bruker gjerne en hel suppe av ulike varianter. Ofte uten å vite HVORFOR de bruker det, HVORDAN det bør brukes, HVILKE doser de bør tas med eller hvilken effekt de skal lete/kjenne etter! Kjære deg: TING TAR TID. Rome was not build in one day. Og alle disse kjente klisjeer. Og effekten ligger ikke i tilskuddene dine: men i innsatsen du gjør mht trening, restitusjon, kosthold og moderering av tobakk og alkohol!

Så trenger man ikke tilskudd da? Er det bortkastet? Lures vi for penger? NEIDA! Vi kan fint bruke tilskudd med god effekt. Som ernæringsgsfysiolog med idrettsernæring som spesialkompetanse, er jeg faktisk meget glad for at vi har kosttilskuddbransjen til hjelp. Jeg skulle bare ønske de selv tok rollen sin litt mer seriøs. Og brukte godt dokumentert effekt som slagsargumenter, framfor tomme, men meget selgende løfter. Og nå ser jeg en endring -endelig! NOEN tar nå rollen sin mer seriøs – og er nå interessert i å samarbeide med de rette personer (les: faglærte!). De aller fleste tilskudd er praktiske alternativer til mat. De er lettvint å få i seg når apetitt er lav, eller tiden er knapp, eller tiltakslysten er forduftet. De gir MEGET SJELDENT noe bedre effekt enn mat, snarere tvert i mot!! Kun et fåtall kan faktisk påstås å gi større effekt enn kost og trening alene. Vi kaller de ergogene kosttilskudd. Men også blant disse finner du en rekke ineffektive tilskudd med store løfter og minimal/ingen effekt. Men altså; mange tilskudd har sin rette plass i idretten. Sportsdrikke er unikt alterntiv når det gjelder lange og tøffe treningsøkter; både mht energi, salter og væsketilførsel. Energibarer likeså. Proteintilskudd (pulver, barer etc) er hendig for utøvere på «farten», med dårlig apetitt eller andre utfordringer. Det finnes flere eksempler!

Jeg selv bruker tilskudd! Yessda. Men kun de jeg har stor tro på, fordi jeg vet de er GODT DOKUMENTERT. Når jeg foreleser, og røper at jeg faktisk bruker tilskudd selv, nærmest gisper flere som hører på. Da skjønner jeg at jeg fremstår meget konservativ. Men hva skal til for å overbevise om dette jeg her forteller om da? Det er en grunn til at de førstnevnte proffessorene fremsto konservative. Og jeg nå i neste omgang. For jo mer du faktisk studerer ernæring, lærer å lese godt kvalitetessikret informasjon, jo mer innser du at tilskuddene kun er (igjen sier jeg: ) praktiske alternativer til vanlig mat, og ingen nødvendighet for å bli god! OM DU HØRER NOEN SI AT DE FIKK ØKT TRYKK AV Å BRUKE PROTEINTILSKUD, ELLER FIKK MIRAKULØSE RESULTATER DA DE STARTET MED DETTE, ELLER AT DE FAKTISK MÅ HA DET MED «SINE TRENINGSMENGDER», er det ren løgn. Eller rett og slett uvitenhet. Det stemmer ikke!! Men dette er bare en av mange påstander og holdninger jeg ofte møter.
Vel, jeg bruker proteintilskudd selv (har sagt det før; sånn ca 1-2 ganger pr mnd, når jeg har lyst på en fruktig, søt smoothie!). Jeg bruker kreatintilskudd – fordi det virker!! Og jeg bruker aminosyren leucin – fordi den er mest potent mht muskelvekst! Dessuten spiser jeg proteinbarer når jeg har søtsug, og Smartfish for å få omega-3. Men viktigst for meg; MAT!!!!

…jeg er bare kritisk til hva jeg tror på, og hva jeg gidder bruke penger på! Dessuten vurderer jeg utfra behov!

Har du noen gang tenkt på hvor mye i ditt liv som er slik det er i dag, bare pga tilfeldigheter? (-jah, hvem har vel egentlig ikke tenkt den tanken før?!
Den tankerekken slo meg senest i går ettermiddag..

Bildet er ikke det beste av oss, så et lite bilde er passende Men poenget var altså disse skjortene vi kjøpte oss; jeg fikk vel bruk for min sånn ca 2 timer…

Hadde det ikke vært for at jeg nå var helt frelst for fitness (som jeg ikke kunne «forstå» da jeg var styrkeløfter – fitness liksom!) og også ble hardt dumpet av forannevnte person, ville jeg ALDRI møtt og bli knyttet til verdens skjønneste venninne, Janne! Hun stilte opp da hun så jeg trengte det mest – enda vi igrunn ikke var så begeistret for hverandre på den tiden!

Hadde det ikke vært for at jeg nå fremdeles var aktiv i fitnessmiljøet, som jeg altså en gang tilbake i tiden hadde liten forståelse eller tiltrekning til (styrkløftere var flotte, byggere var litt…ekle! HA!), og en bekjent fanget opp en ny-singel kamerat’s dårlig skjulte blikk for meg, ville ikke neste utenkelige ting skjedd!
For hadde det ikke vært for at livet mitt føltes «snudd på hodet» og jeg gav litt F, så ville jeg ALDRItakket ja til å bli med på en «blind date» foreslått av denne nevnte bekjente. Jeg fikk kort spørsmålet; «bygger, styrkeløfter eller strongman?» Heldigvis svarte jeg NÅ riktig

Dessuten:

Hva hadde jeg EGENTLIG gjort i dag, om ikke disse ting skjedde? Hvor hadde jeg stått i livet i dag? Hadde jeg fortsatt trent like mye? Hadde jeg hatt egen familie? Hadde jeg vært like lykkelig da?
Er alt tilfeldig? Er jeg bare heldig? Eller har jeg gjort noen gode, fornuftige valg på vegen? Er det virkelig bare tilfeldigheter som former oss og som bringer oss der vi er i livet??

Kanskje er jeg en del av tilfeldigheter for andre også. Kanskje kan min blogg være et tilfeldig treff for noen, som nå selv finner motivasjon til å starte, eller fortsette, å trene regelmessig. Og som finner motivasjon i å se at andre gjør det samme. Kanskje.

Midt oppe i studier og masterprosjekt blir det tid til trening også, selv om øktene blir noe mer «amputerte» enn hva jeg er vant til. Har startet løps-treningen også, og det merkes at formen ikke er heeelt der den var i sommer. I dag har Arnstein hentet første maskinen til det kommende hjemme-gymmet (pålydende 40kvm), og motivasjonen for å øke treningsmengdene utover vinteren og våren er STOR hos oss begge. Arnstein, som opererte skulderen sist uke, klarer knapt å vente, og måtte prøve seg på en benøkt i dag…

Jeg hadde store planer om at vår lille familie skulle være spreke å ta søndagsturer i Fredrikstad Marka nå som den værste hus-bygge perioden er over… Men det har blitt til at vi triller fra parkeringsplassen i Gamlebyen og bort til bakeriet for en liten lunsj så langt..(jaja..).

Helene trener også ivrig om dagen, og er snart en kløpper i å gå. Ganske treningsmotivert hun også ;o)

Så er jeg tilbake i studier ved NIH, Helene går i barnehage (trives kjempe bra!) og vi er snaaaaaaaaaaaaaart inne i nytt hus!
Dagene mine har en tendens til å bli veldig lange nå, og savnet etter «tulla» blir ofte stort…blir vel en tilvenningssak det der også. Uansett; jeg innser nå at min egen trening må settes litt til side og heller gjøres når sjansen byr seg. Det blir mao ikke noen scene comeback til våren slik jeg har pratet om. Har tenkt nøye på det, og også kommet fram til at høsten vil passe bedre mtp typer stevner som går da. Hadde nemlig vært gøy å prøve seg i NM igjen, og se om jeg kan forsvare pall-plassen der..

Til helgen er det faktisk ett år siden Helene kom til verden, og ingen her hjemme skjønner hvor det ble av alle dagene?!!
Vi gleder oss stort til familie-feiring og barneselskap!