En fordel med å arbeide selvstendig (-det gjør vi begge her i huset!) er å ta friheten til en ekstra langweekend eller ferie akkurat når det skulle passe – på sekundet om så ønskelig. Og det bestemte vi oss for i går. Planleggingsdag i skole og barnehage på fredagen (skolen er i grunn det som forplikter mest i denne familien nå!), puddersnø-alarm i Hemsedal: ja, da var det bare å hive bag’ene inn i bilen på torsdag ettermiddag. Hytta - here we come! Eneste «ulempen» med slike impulsive påfunn, er at treningen ikke gjennomføres som planlagt den uken. Men – i dag tok jeg da heller en alternativ bentrening, med følgende program for dagen:

Gå bak Henrik med seler mens han øver slalomferdigheter i barnebakken; løpe barnebakken opp igjen mens Henrik kjører heis sammen faren…

Dra kjelke med sliten gutt og bære slalomski opp hele barnebakken (såpass bratt i siste heng at jeg måtte gå delvis sidelengs for fotfeste, fikk melkesyre og ble kraftig andpusten..)

Stå snowboard for første gang denne sesongen (dét kjennes i bena når man er «utrent»)

Så selv om jeg hadde planlagt en langrennstur i de flotte snøforholdene her (som det altså ikke ble tid til), så er jeg fornøyd nå når ettermiddagen og kvelden siger på.

Fortalte tidligere at jeg ønsket å starte opp kreatintilskudd nå på nyåret, og er forsåvidt i gang. Men minnes nå til stadighet om hvorfor jeg bruker særdeles lite med tilskudd… For det første er det å HUSKE PÅ alle dosene som skal tas gjennom dagen i oppstartsfasen (og de skal tas til måltider). For det andre kan man ikke ha sitrusfrukter sammen slikt kreatintilskudd (og mang en gang har jeg ergret meg over å ikke få avslutte måltidet med en saftig appelsin, nå i disse gode appelsintider!). For det tredje funderer jeg på hvor mye av effekten jeg taper, i dét jeg ikke klarer å avstå fra kaffen min (men prøver å ta de en tid etter måltidet, slik at kreatinen får et forsprang inn i kroppen). Og nå – når vi er på fjellet; )hvordan er det mulig å huske å ta med 2 doser i alpintbakken, når man skal kle på to barn + meg selv, ta med ekstra skift, ski, hjelmer, vanter, etc….jaaaaaah. Og midt oppe i min frustrasjon lurer jeg også på: hvor mange andre kreatinbrukere er faktisk klar over disse faktorer som påvirker kreatinutnyttelsen i kroppen?

Vi er forøvrig glade for at Hjemmet Mortensen endelig er klar for å offentliggjøre samarbeidsavtalen med Kvinnetrening; gratulerer til oss – og aller mest til KINE, som har gjort en vanvittig bra innsats helt siden tidlig sist sommer!

Nytt år – ny treningsiver – herrrrrrlig! Har akkurat kommet inn fra «gymmet» etter kveldens økt med min (for dagen-) «Jay Cutler» (hahahah- du skjønner hva jeg mener etter å ha sett videoen!). Føler en utrolig god, «uttrent» (ikke u-trent altså!) følelse i kroppen etter mandagens spinning og dagens bryst-skuldre økt (…og søndagens tredemølletur).
Og apropos nytt år og gårsdagens spinningøkt. Bildet her viser hva som ventet meg da jeg kom hjem fra treninga i går. Her snakker vi seriøse karer altså (ja, for 3 åringen hadde visst vært til stor hjelp!) Arnstein er seriøs når han er seriøs (og ikke fuuuuullt så seriøs når han gir F!): så han brukte kvelden til å lage 3 ulike kyllingretter (deriblant kyllingburgere på oppmalt kylling-indrefilet!). Henrik tok oppvasken etterpå, mens Helene sto for stekingen av protein-fullkornpannekaker:

Det er ikke lenge siden jeg la ut forrige treningsvideo (også den med tema skuldre!), men det falt visst «i smak» hos mine lesere, for videoen har gått mange visninger (gøy!). Og her kommer dagens økt i korte trekk. Bryst og skuldre sto altså for tur, og jeg kjenner at det er en stund siden jeg har vært i en god styrke-treningsperiode. 70kg i benk pleier ikke være et problem, men som dere ser; it IS! Det kommer seg raskt – I know! Gleder meg over den gode treningsmotivasjonen nå; huheeeeeeeeiiiiiiiii!

Og før jeg avslutter innlegget; gjennom julen har vi DIGGET musikk på gymmet (Det går mye i Jørn Lande og Ozzy, samt Within Temptation, etter en lengre periode med typisk dance/trance under treningsøktene). Nå må jeg bare anbefale nyeste til Nickelback; Dark Horse. Hadde store problemer med å velge ut en sang til videoen: masse digg!!

Ooooog- jeg ble bedt om å skrive litt om hva jeg mente om kokosfett. Som nevnt da, ville jeg se på det, men i Kvinnetrenings blogg. I romjulen ble omtalen publisert; Kokosfett – for et nytt og bedre liv??

Det har blitt både trening og aktive dager i romjulen. Noen tredemølleturer og litt styrketrening- ikke minst med ny giv, etter at jeg fikk en etterlengtet julegave….Pulsklokke! Merkelig hvor gøy det blir å gjøre trening med slik på seg; den må på selv når jeg går ut og leker med barna – bare for å teste effekten! Den viser nemlig bla tid, puls og kcal-forbruk.

Vi har hatt noen virkelig KALDE dager her hjemme, og var heldige med ett par mildere dager i Hemsedal i romjulen. Der fikk vi testet litt alpint, samt en akekveld med maskoten Gaupa (-til stor glede for barna!). Jeg fikk litt lite aktivitet disse dagene, men tok meg en god gåtur på kvelden, samt at jeg benyttet anledningen til å dra akebrett (med barn på!) opp akebakken (og dermed måtte løpe ned etter barna!)..hehe – sniker inn litt trening der man ser muligheten
I dag har vi vært på lekeland og boltret oss litt (og studert alle menneskene som boltrer seg mer i pizza, varme baconcrisp, popcorn og slush der…og som bærer preg av det..!). På kvelden fikk jeg med en liten bryst-skulderøkt (i går var det tredemølle+bentrening). Det blir en del trening gjennom romjulen heldigvis, men ikke noe stort å skryte av. Vedlikeholdstrening, kan vi kalle det dét?

Har akkurat gjort ferdig en deilig treningsøkt, og er nå foran skjermen igjen for litt live-chat med Kvinnetrenings medlemmer. I går ble det lite tid for trening, ettersom jeg malte mandler og bakte ut 1,5 kg hjemmelaget marsipan. Rakk ikke å ta tak i julekjolen som jeg syr på til 6 åringen… I dag har vi bakt ut 4.deigen med pepperkaker, og nå føler jeg meg veldig ferdig med julebakst… I morgen blir det kjøretur med barna til besteforeldre for julegaveoverlevering, før det er tradisjonell julegrøt hos svigers. Jeg håper på en liten tredemølle-økt i løpet av dagen, og skal i alle fall ha meg en økt på julaften. Da finner jeg større ro til resten av kvelden, og ikke minst større plass til alt som skal fylles på i løpet av den kvelden også ..hehe!

I dag har jeg gjort unna en bentreningsøkt, og samtidig lagt planer for neste halvårs typiske treningsuke. Over nyttår starter den sedvanlige «jakten» på sommerformen. Kan lure på hvorfor man aldri «lærer» og holder formen jevn gjennom året, men jeg vet i grunn hva det skyldes også. Sommeren er for meg en aktiv årstid med mye bevegelse sammen barna, samt en redusert apetitt (varmen!); jeg får i meg det jeg trenger, men lyster ikke på så mye ekstra. Utover høsten og vinteren, når kontorarbeidet tar til igjen, sitter jeg mye i ro (stort sett hele tiden!), mens apetitten øker. Den øker av to grunner; kjedsomhet alene på hjemmekontoret, og lavere temperatur.. Så jeg har sånn ca 2-3kg å gå på gjennom året. Husker forrige nyår som en god treningsperiode, med stor styrkeøkning, stor treningsiver og gode resultater, og håper jeg finner tilbake dit!

Vi har hatt spennende dager på Kvinnetrening BTW; med Dagblad reportasje i vente i julen, samt innslag på lokaltv i går. Det kan dere forresten se hos Kvinnetrenings blogg!

Jeg vil få takke for følget så langt i år; det gir meg treningsglede å se at andre er innom her og signerer sitt besøk i bloggen. Det gir meg også treningsglede å besøke deres blogger: akkurat den driven som er viktig for meg å holde det gående! Ønsker dere en gooooooooooood jul – sees om ikke for lenge tenker jeg

Jeg fant aldri den perfekte treningsrutinen denne høsten og vinteren.
Og når jeg ser tilbake «skammer» jeg meg litt over et kraftig redusert volum (ja, både kroppslig sett, men også mht treningshyppighet, som jeg nå égentlig snakker om!), der det har blitt sånn ca 3-4 økter pr uke. Når Januar kommer vet jeg dog at jeg pleier å få inn gode rutiner og større treningsvolum. Sommeren henger over som en motivasjon, og med sydentur bestilt, er det ingen grunn til å henge etter
Spinning på mandager vil jeg beholde, men vi har også planer om en ekstra gruppetreningstime sammen, jeg og Kine. Som en «kvinnetrening tester gruppetimer». Gruer meg, kan ikke si annet. Når jeg drar på trening, vil jeg TRENE. Å bruke tid på å forstå dansemønstre, tegn fra instruktør og koordinasjonsproblemer er ikke helt meg, når det skal trenes….
Denne uken har også vært litt redusert. Startet bra med mandagsspinn og bryst/skuldre på tirsdag. Men onsdag ble hviledag, og torsdag «ofret» jeg og Arnstien for pepperkakeslott-baking. Fredag var jeg glad for en kveld alene etter at barna var lagt, og derfor tok jeg fram lenge etterlengtet sømprosjekter. Derfor var det ikke vanskelig å overbevise seg selv om at en tidlig spinningøkt på lørdagsmorgen var det rette for meg. Og det til tross for at det var en time spinn-2, som jeg ellers vegrer meg for å dra på. Slitsomt, ‘a gitt!
Når jeg er på spinning alene har jeg lett for å finne unnskyldninger for å gå etter halvgått time. Heldigvis har det bare skjedd…2 ganger før. Men det var aktuelt i dag også…var såååå sliten. Men likevel gikk bena bare på autopilot og fullførte (nesten-) hver gang vi ble beordret til å skru opp belastning, til å reise oss, eller til å øke tempo. Jeg var faktisk overrasket over at jeg selv satt på sykkelen i dét vi ble bedt om å sette ned tempo og starte stretchingen. PUH! Jeg synes den stretchingen som gjøres på disse timene er litt påtatte (rekker så vidt sette strekken før man bytter ben!), så jeg stikker da og gjør stretching alene i treningssalen. Der får jeg som regel også lurt inn litt magetrening

I morgen er det Liseberg tur i vente, så da spørs det om det blir trening. Håper jeg får til en ryggøkt før neste uke tar til

PST! Glemte jeg å nevne at jeg har funnet fram til en pulsklokke som «passer meg»? Polar RS300X ser både fin ut, og har de nødvendige funksjoner jeg ønsker (uten å bli for avansert!). Er en større julenisser her i huset som har lovet meg en slik…hihi

Juhuuu, sitter her i sofaen med verdens beste samvittighet og ikke minst utrolig god, fysisk utmattet følelse. Mandagens spinnintervall er overstått, og med vikar-instruktør, ble det en artig vri på timen. Sliten? JA! Neste gang tror jeg at jeg tar med en bøtte…og det er ikke for å samle opp svetten gjennom timen altså.. hehe! Kine sørger alltid for å legge igjen en liten hilsen på Kvinnetreningsbloggen etter timene våre, og her er dagens bidrag (med undertegnede involvert):

Jeg pleier sjeldent å skrive samfunnsengasjerte innlegg, eller andre komme med andre provoserende meninger. Men jeg kan ikke dy meg fra å kommentere en liten sak fra media i dag. Først er det på sin plass å si følgende om vedkommende: Jeg beundrer den forvandling hun har hatt, fra å være en bimbo med uproporsjonerte alt-for-store-pupper (hennes varemerke) og vrikke seg til sangen «My boobs are ok!», til nå å være et sunnhetsidol med gjennomtrent kropp, bryster til det minimale (for en overgang!) og et velpleid ytre. Men jeg synes det er litt naivt å gå fram i media og si at «jeg har ikke tid til barn» og «å bli husmor er min største frykt«. Jeg mener: HVEM kan overhode si at man er på det perfekte «sted» i livet til å få barn? Jeg selv har aldri kunnet forutsi den perfekte tid; midt i studietiden har man slettes ikke tid til det, i oppstartsfasen av eget firma er det i alle fall ikke tid til det, og når firmaet endelig er oppe og går, må man jo holde på kundene sine, og DA er det overhodet ikke tid til barn. I alle fall ikke om man skal «mene» seg fram til hva som er den beste tid for barn. Utrolig nok har jeg klart å stifte min familie, med to barn, gjennom akkurat disse tre faser. Synes jeg har klart meg bra, jeg! Tid har det vært til barn, til mann, til øvrig familie, til studier/jobb og ikke minst til meg selv (der trening er det mest sentrale!). Ordet «husmor» føler jeg er negativt ladet når det omtales; like negativt som «kjerring» (og det provoserer meg at dette sistnevnte ordet er østfoldsdialektens normale omtale av kone/frue/dame). Så jeg synes det er ille av en så flott og profilert dame å «tråkke ned på» alle andre kvinner som lever denne rollen og som kanskje også ser opp til henne. Vel, kjedelig or not; jeg er vel en slik husmor jeg da. Jeg gjør bleieskift, jeg steller barn, jeg vasker hus, støvsuger nær sagt hver dag, rydder, vasker klær og oppvask – og jeg syr til og med! Snakk om kjerring-emne da! hehehe… Vel — det jeg ville fram til, er: man har i grunn aldri «tid til barn»; men man innser etterhvert at man faktisk har tid til akkurat det man vil. Man fikser det meste når man får – og tar, utfordringen!
Jeg er nok et typisk familiemenneske; jeg er utrolig glad for å ha gleden over å ha barn. Og en hel familie. Og over å være en «husmor» som både mannen min beundrer og er stolt av

Jaaaaaaaaaaaaaaaah, avsporing.
Men – jeg har nylig blitt linket av en av mine nye blogglesere, og jeg var innom bloggen hennes og tittet. Her fant jeg inspirerende og flotte treningsvideoer. Jeg synes det var gøy å se treningsvideo der man viser progresjon ved nye øvelser, og artig med «treffende» musikk til de ulike klippene. Hihii.. Anbefaler å ta en titt hos Chassi

Jeg har siden starten på fitnesskarrieren en gang i tiden alltid sett etter sunnere alternativer eller vrier på oppskrifter, matvarer etc. Jeg er så vant til mager mat, at jeg ikke klarer å spise vanlig popcorn, vanlig hvitost, saltpølser eller tilsvarende helfetmat uten å reagere på fettlaget som legger seg over tunge og i munnhule med lettere «avsky». Jeg føler ikke noe offer i å velge lett-hvitost, magre kjøttpålegg og andre fettreduserte produkter, men hører at andre kommenterer at de merker smaks- og konsistensforskjell. Det er en vanesak spør du meg! Videre er jeg nå så vant til ikke-sukret mat, og feks er ordinær havregrynsgrøt bare tilsatt frosne bær nok for meg. Sukkerlaget («pels»!) man får over tennene av å innta vanlig brus og sukret drikke er mer eller mindre uutholdelig; light-brus til meg, takk! Jeg gjør små endringer i oppskrifter for å gjøre de sunnere og «tillatt i hverdagen». Det er vel bare i dette huset i nabolaget at det serveres skolevenner fullkornspannekaker beriket med proteinpulver til etter-skolemat…til stor fornøyelse blant barna!
Men det var vel også derfor at jeg har blitt særdeles skuffet når jeg testet ut sukrin i matlaging og baking. Jeg har lest i flere blogger om andres begeistring for dette kcal-fattige og søte sukker-erstatningsproduktet, som nå finnes både som sukker-variant og melis-variant. Må vel også nevne at jeg har funnet blogger der man har tatt avstand til sukrinet, ettersom det ikke har smakt så bra som forventet (-men da har jeg tenkt at disse nok ikke er «vant» til slike sunnere vrier på matlagingen!)
Jeg har småledd litt over denne pepperkaketypen, som det reklameres for i div matrelaterte magasiner. Fullkornspepperkaker…..ja, hadde det bare værtmelet som var største utfordring i pepperkaker…hehe (for de av dere som ikke baker; jeg nevner kombinasjonen av fløte, smør, sukker og sirup...) Derfor var jeg meget spent da jeg for Kvinnetrenings medlemmer testet en sunnere variant av pepperkaker, med fullkornsmel, sukrin og Agave sirup….men grøss og gru! En sterk smak av agavesirupen (som var helt utrolig kvalmende søt), myke og med en smak av godt stekt fullkornmel…huff-og-huff! Skal man få småkaker harde, ER det bare en ting som gjelder; hardt fett og ordentlig sukker (sorry folks- ingen veg utenom når man først skal ha småkaker!).

I dag lagde vi bananmuffins til kveldsmat. Vi testet sukrinet i oppskriften, og da første episode av julekalenderserien Månetoppen rullet over tv-skjermen ble det servert nystekte muffins! Jeg hadde lovet melisglasur, og følte meg som en supermamma i dét jeg vispet sammen sukrinmelisen. GODT AT JEG TESTET SMAKEN FØRST! Huff og huff, for en metallisk smak. Jammen godt at muffinsene er gode uten topping – de gikk ned på høykant! (må vel nevnes at det i en slik oppskrift fungerte bra med sukrin-sukkeret!)

Nei- jeg tar meg heller noen ekstra økter på tredemøllen i julen, framfor å prøve å ødelegge julebaksten med desperate, sunne «fornyelser»…..

Tok meg en tur på spinning på tordagen mens det var barnebursdag for Helene. Deilig å få svettet ut litt Har ikke blitt flere enn 3 treningsøkter denne uka, men bentreningen (se innlegget under) sitter merkbart godt i låra. Det er bare sååå godt å kjenne treningen «sitte igjen» i kroppen – da duger den jo Ser fram til mandagens spinn-intervall med Kine igjen, etter å ha måtte stå over forrige gang. Så får vi se om vi klarer å få igang ryggtreningen og snart matche vektene som Marthe driver og leker med om dagen (100kg i markløft)

Vi har i helgen tatt oss en tur til hytta vår i Hemsedal igjen for å trener mer på skiferdighetene. Mens 6 åringen har privat skiopplæring, tar Arnstein med 3 åringen i barnebakken for skitilvenning. Forrige gang gikk det strålende, i dag var ikke formen til minsten mye å skryte av. Etter en natt med falsk krupp, var han rimelig medtatt og slapp utover formiddagen, så det ble mer innekos på han og mamman hans. Det gjorde nok ikke Arnstein noe å få anledningen til å teste snowboardet litt i de supre forholdene. Senere forsvant han og en «hekta» 6 åring opp i de store bakkene med stolheisen. Vi ser alle fram til at vi kan stå i bakken sammen, hele familien!

Det får bare bli natte-arbeide altså. Nå klarer jeg ikke lenger stillesitting!

I går, da vi kom hjem etter en lang kjøretur fra fjellet, var det rett på tredemølla. Det var godt å svette ut, men det overrasket meg at skader kommer på meg når jeg er passiv – ikke når jeg trener.. Så i hofteleddsbøyeren min satt det en irritasjon som bare har tiltatt etter løpsøkta på tredemøllen (det er jo en selvfølge, det skjønner jeg jo. Men hvorfor var den der i utgangspunktet?). Vel – greit at det ble spinning i dag da, for da har jeg ikke merket noe til dette problemet. Mandagskvelden er fast rutine nå; spinnintervall sammen Kine under god ledelse av Per på Elixia Dikeveien.

I helgen fikk vi testet snø under bena for første gang denne sesongen; med ski på altså. Det var sesongåpning i Hemsedal, og da var det opp med hele familien for å lære alle å stå alpint. Henrik (3 år) skulle visst stå snowboard… Men det var også helt greit at det «bare» ble slalomski da – rååååååååååååsa, arvede slalomski – det var visst bare stas!

Sukk, sukk og atter-sukk.
Det er én god grunn til at det er stille på bloggen fra min side; overtidsarbeide!
Trening denne uken utgår. Det «faller meg tungt for hjertet». Er det noe jeg hater, så er det å ofre treningen. Men det skjer i perioder, når andre ting MÅ prioriteres. Som, i dette tilfellet, å rekke deadlines…. Så nå sitter jeg pal på rumpa hver dag og leser og retter, og leser og retter, kun avbrutt av litt undervisning, noen konsultasjoner, enkelte foredrag – og som i dag; faglig seminar på Rikshospitalet! Utrolig gøy å møte «gamle kjente» fra studier og arbeid tidligere; det lyser opp i en ensom tilværelse som selvstendig næringsdrivende…(hehe, nå hørtes det trist ut å jobbe som meg, men jeg STORTRIVES med det – ja, mest når det ikke er så veldig «presserende» på jobb da!).
Prøver å avholde ettermiddagstimene til familie og barn, men Arnstein må pent se seg underprioritert så snart barna er i seng – da er det meg og laptopen som har «date». Stakkar…. Men han er god da; fikk fajitas til middag i dag, og sushi til kveldsmat – og nå står favoritt-ertesuppa min (hjemmelaget) på koking på komfyren (fryser ned i porsjoner og har raskt tilgjengelig på slike lange, mørke og kjølige overtidskvelder)