2. juli 2011
Jeg skrev et blogginnlegg for en liten tid tilbake hos Kvinnetrening, der jeg tok for meg brunosten, og at jeg mente at dette ikke var et pålegg som burde brukes i hverdagen. Jeg fikk da en tilbakemelding, der undertegnede stilte seg kritisk til mitt «påtatte» sunne fokus; hvorfor måtte alt være så sunt hele tiden? Hvorfor kan man ikke unne seg noe kos nå-og-da? Hvilken skade kan en skive nugatti, eller brunost gjøre en gang i blant?

Grillmix på Kreta; kjøttporsjon for giganter..
Dette er i grunn noe av roten til hvordan jeg velger mitt eget kosthold, og for så vidt min families kosthold. Altså jeg mener: av mat vi spiser, og hovedmåltider i hverdagen, vil innholdet alltid baseres på sunne råvarer. Jeg er veldig opptatt av at maten man inntar skal ha en «misjon» i kroppen; at de skal bidra med noe, og ikke minst at de skal bidra til å dekke mitt/deres totalbehov for vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer hver dag. Vi koser oss da vi også; med sunn, smakfull mat!
Og nå og da (type regelmessig lørdager..) koser vi oss også med godteri, is, kaker og/eller potetgull (for å nevne noe). Men først etter å ha spist MATEN vår. Selv vårt faste kafé-besøk på lørdager, innebærer at vi alle spiser opp rundstykket vårt først, før vi evnt får kose oss med kake/bolle – og det skjer uten diskusjon eller sure miner selv fra barnas side! Hva man er tillært, faller også helt naturlig…
Da jeg var liten, spiste jeg også brød med nugatti, hapå og syltetøy. Jeg spiste også pølser, og selv når jeg var «voksen» spiste jeg på Mc Donalds. Nå husker jeg ikke sist jeg spiste en meny på Mc’ern, pølser spiser jeg unntaksvis kanskje 2 stk pr år og søtpålegg forekommer så og si aldri. Det er ikke noe offer. Selv for meg som er en vanvittig stor «godtegris».

Is - vi elsker (sjokolade-)is!!!
Akkurat disse tingene har vært et svært lite offer for meg; Mc’ern byr meg direkte i mot i dét jeg kjenner frityrlukta, og pølsene er bare en sånn type «vekker-ingen-følelser» mat for meg; altså det frister ikke, men avskyr heller ikke. Siden det ikke frister, og siden jeg ikke finner noen ernæringsmessige grunner for å innta det, så spiser jeg det heller ikke. Selv på lørdag, når vi har vår typiske «kosedag», lager jeg pizza med karbonadedeig og lett-hvitost. Når jeg spiser mat, spiser jeg KVALITET. Og så kan jeg kose meg etterpå.
Altså – først dekker jeg det behovet kroppen har for byggestener, så tar jeg bonusen som «hodet» vil ha etterpå. Bonusen kan ikke inntas hver dag; da vet man jo i grunn hva som skjer. Selv om overvekt for meg er et argument i seg selv til å motstå disse daglige fristelsene, er tanken på helsekonsekvensen et enda tyngre argument. Økt risiko for hjerte-karsykdommer, økt risiko for diabetes-2, økt risiko for en rekke kreftlidelser, økt risiko for både høyt kolesterol og høyt blodtrykk, økt risiko for muskel-skjelettplager…..
Så derfor dette «utpregede» fokuset på sunn mat. Jeg vet kroppen min har behov for både jern, magnesium, selen, vitamin-D og andre sentrale næringsstoffer hver dag. Jeg velger derfor min MAT med omhu, like mye som jeg tenker godt gjennom hva barna får av både pålegg og mat hver dag. I dag plages mange nordmenn med mage-tarm problemer; bla forstoppelse og luftsmerter, mange plages av dårlig overskudd i hverdagen, stadige infeksjoner og influensa (redusert immunforsvar), allergier, betennelsestilstander etc. Mye av dette kan forebygges og behandles av et godt kosthold. Undersøkelser i befolkningen viser år-etter-år at vi inntar for lite kostfiber (til tross for å være en «brødnasjon»..), for lite jern, for lite folat, for lite vitamin-D og for lite kalsium. Samtidig inntar vi for mye sukker, fett (spesielt mettet fett) og spiser for energitett mat. Vi sliter med overvekt og alle følgesykdommer av dette. Og enkelte kaller MEG rar, som er opptatt av kvalitet i hverdagskosten….
Gode venner som også er opptatt av sunn mat, og som synes jeg er mindre rar (hehe!):

Glad for en sprek sørlandsvenninne

Glad for sunne venninner og kollegaer!