Uken jeg nå går i møte skal bli så vanvittig deilig! Denne høsten har vært mye mer intens enn tidligere. Jeg er alltid forberedt på tøffere tak om høsten, og av erfaring prøver jeg å gi meg litt pusterom noen dager i mellom. Men så kommer det noen forespørsler her og der, og så finner jeg rom for de, og «sånn går no daga’n»! Kurs mer enn annenhver helg, overtid nær sagt alle dager, skuldrene opp etter ørene, humøret på hell, og tålmodighet på nullpunktet. Etterhvert kaster man inn håndkleet mht å holde tritt med trening, og ser at det kan være lurt å prioritere jobben. Nå, siste uken, har jeg hatt mulighet til å ta opp treningen igjen, men da er overskuddet på nullpunktet og viljen ganske lav. Takket være en aktiv mann, kommer jeg meg i alle fall inn på gymmet…. Alene hadde jeg neppe gjort det – bare sittet i sofaen med tanken om at det hadde vært lurt å komme igang med treningen igjen. Men når man har noen å dra seg i gang, er det lettere
Men med lite overskudd og dårlig motivasjon, har jeg prioritert å «kjøre gjennom» treningsøktene, og ikke presse for mye. De tunge vektene har fått ligge, og jeg har gjort 15-20 repitisjoner i stedet. Deilig! Deilig å ikke ha presset over seg om å løfte så tungt.

I morgen drar vi til Liseberg for å hente julestemning, og jeg har som sagt en deilig og rimelig fri uke i vente, der julekos og trening skal få komme i fokus. Jeg gleder meg!

Jeg velger å kalle meg en mental løfter (!): sånn har det alltid vært, og slik gikk det også til at jeg mislyktes som styrkeløfter! (for de av dere som er innom etter å ha lest VG-reportasjen, og lurer på merittene [for de ble etterspurt i en spydig kommentar!], så finnes de her!)
I den spede karriere måtte jeg alltid på hver treningsøkt opp på maksløftene mine, og hadde således dårlige perioder med grunntrening (skal man bli sterk, og ha fremgang, må man som kjent periodisere treningen sin med bla flere reps/lettere belastning og færre reps/tyngre belastning). Jeg «måtte» kjenne på de tunge vektene og betrygges med at jeg fortsatt var i stand til å løfte de…men det gjorde også at jeg stagnerte i utvikling! Og gikk lei, og skiftet beite!

Men jeg opplever denne mentale sperra i dag også. Feks i knebøyøkten i går kveld: Jeg fikk ingen bentrening forrige uke, og 3 uker før dette var det også smått med trening pga mye overtid. Så jeg var forberedt på at bentreningen skulle bli tung, og i stedet for å forberede meg på 90kg som ordinært, forberedte jeg meg på 80kg…mens jeg kjente på lårmuslatur som var «tom» under oppvarmingen. Så kom jeg til 80kg og sa til meg selv; «5 reps!», krøp under stanga og startet serien. Og kjente at her var det mer enn 5 reps inne, og det ble 6 reps, 7 reps, 8 reps…og avslutning; for her var det jo mer inne likevel!!
Så da blé det 90kg likevel; 5+4 reps med en siste-rep assitanse fra Arnstein.
Ja, sånn er det med meg. Og generelt går alltid 2. og 3. serie på toppbelastningene bedre enn 1.serie. Ironisk nok (for man burde jo bare bli mer og mer sliten!) – men det har med å gjøre at; først kjenner jeg etter i 1.serien, og så vet jeg at jeg er god nok, og trøkker til i de neste seriene. Og sånn er jeg. Skrue!

Bare jeg som titter innom, her etter en rask treningsøkt under helgens undervisningsmaraton (lunsjpauser kan brukes til så mangt!). Har forøvrig på meg Hoka one one skoene jeg tester ut her, og de var herlige å løpe i!
Tusen takk for så mange positive tilbakemeldinger etter min lille utblåsning denne uka. Det var flott å se at mange tenker i de baner jeg også gjør -for man får det motsatte inntrykk av å lese bloggene (og deres utbredelse!), samt de responser de får på sine blogginnlegg. Jeg må nok videre påpeke at denne bloggen sjeldent handler om så engasjerte innlegg, og i all hvoedsak handler om (som fordsiden til denne nettsiden påpeker) meg. Meg og treningen min. Egotripp bloggen. For dette er min måte å holde treningsgløden i gang. Men om du er ute etter mange lignende innlegg som her sist, som går på trening, kosthold og motivasjon, så vil jeg anbefale «min» andre blogg; Kvinnetrening.no. Her blogger jeg med mer offentlige innlegg: gir daglige tips, betraktninger og refleksjoner rundt sunn livsstil!

Men kom for all del tilbake hit, om du synes treningsbilder og -videoer er inspirerende å se på
Og en gang i blant kommer det slike «drypp» fra meg, når jeg får et veldig, påtrengende, personlig behov for å ytre meg om noe…

For meg er mat først og fremst noe kroppen trenger: jeg vurderer hvert måltid som en mulighet til å gi noe som kroppen blir «glad for»: noe den kan bruke til noe fornuftig. Det være seg å styrke immunforsvaret, erstatte oppbrukte jern-komplekser, fylle på kalsium-behovet, bygge muskler, forebygge kreft osv – alle mine måltider består av matvarer som gir slike byggestener. For all del: jeg koser meg med snacks også, men det er noe som jeg tar som en bonus når kroppens behov er dekket – og gjerne ikke i hverdagene da (-og da tenker vi vektregulering!).

Derfor består min kost av mye grønnsaker/salat, en del frukt og noe nøtter, magert kjøtt (kylling, kalkun, karbonadedeig), fet fisk (laks og makrell), fullkornsprodukter (brød, pasta, ris) og havregryn, samt magre meieriprodukter.

Men etter kveldens saumfaring av ulike fitness-relaterte blogger, lurer jeg: hva er mat for andre??? Er mat kun noe som skal smake søtt og godt, men helst være sunt (les: kcal-fattig!)- og som derfor resulterer i div overdrevne søtede, hjemmelagde varianter av pålegg, bakverk og desserter? Er mat kun det som gir proteiner; og helst i form av overdoserte tilskudd? …som gjerne brukes i matlaging eller bakverk for å gjøre det enda mer apetittelig? Jeg synes jeg gjenspeiler samfunnets generelle forhold til mat i også slike såkalte «sunne» blogger: vi er blitt tilvendt et kosthold der vi alltid skal nyte og kose oss, uten tanke for helse og basalbehov. Alt skal smake søtt, og om man ikke ønsker alt sukkeret og fettet dette naturlig medfører, ja, så lager vi noe lignende produkter av søtningsmidler, proteinpulvere og lignende. Jeg mener: er riskaker med «nugatti» (laget av proteinpulver, kakao og sukrinmelis), daglige sukrin- og proteinpulver baserte bakverk, eller et dagskosthold bestående av proteinbar, cottage cheese, 1 egg (!), og yoghurt, et SUNT kosthold??? Dette er bare noen av eksemplene jeg kommer over på ulike blogger. Er det bare meg med ernæringsfaglig bakgrunn som ser at dette ikke er MAT, som gir tilstrekkelig energi eller næringsstoffer for en kropp (både for de kropper som trener og de som ikke trener)? Ja, så tar man gjerne div kosttilskudd ved siden av da; for forbrenning, for hud og hår – og generelle høydoserte vitamin/mineraltilskudd.

Det er ingen ting som kan erstatte et skikkelig sammensatt kosthold; syntetisk mat kan aldri gi kroppen den helsegevinst som MAT kan. Det er et helt annet resultat å tilføre kroppen høydoserte og unaturlig sammensatte vitamin/mineraltilskudd, enn å gi kroppen små, naturlige doser av flere sammensatte vitaminer/mineraler gjennom en hel dag. Det er noe helt annet å spise tilskudd og et lite variert matvareutvalg, i forhold til å spise mye frukt og grønt (der du har et HAV av biologisk aktive stoffer som påvirker alt fra kolesterol, til blodtrykk, tarmfunksjon, regulering av tarmflora/bakterier, regulering av detoksifiserende leverenzymer, til stoffer som styrker immunsystem og forebygger kreft!). Eller hva med å innta omega-3 via naturlig kilde (fisken!), slik at fettsyren er lite harsknet eller på annet vis påvirket, og også tas lettere opp i kroppen fordi den foreligger i en naturlig kjemisk binding i fiskekjøttet. Eller å bruke meieriprodukter hvor du har immunologisk aktive stoffer fra kuen som gavner helsen, et positivt samspill av mineraler som har stor biotilgjengelighet – altså enkelt å ta opp i kroppen, eller hva med havre da: som er naturens eget legemiddel (redusert blodtrykk, redusert kolesterol, mye jern, bra med flerumettet fett, godt nivå av proteiner)…..

Kjære vene jenter: dere trenger mat – ikke bare et lite favorittutvalg av næringsstoffer og kcal-fattig mat for å se bra ut i DAG (eller aller helst i nuet!). For på bildene ser jo alt perfekt ut; veltrente kropper og smilende ansikter. Men hva med hverdagen damer? Hva med helsa? Hva med langtidskonsekvensene? Og HVA MED innflytelsen dere har på andre uvitende??

Hjertesukk….

Det har vært tre tøffe uker med både full overtidsjobbing, siste dagen til over kl 02 på natta, og fulle helger med undervisning…det er ikke bare en utfordring for undertegnede, men også for familien. Derfor er det ekstra deilig når man er ferdig med en slik periode. For en kortere tid. For til helgen bærer det igang igjen, og så går det rimelig tett fram mot jul. Det er skikkelig gøy å undervise mens det står på, men etterpå er man helt blåst i hodet (mulig noen mener jeg er det mens jeg underviser også, men forhåpentligvis er det en del fornuftig å hente ut også..) Men det blir nok da herlig med to ekstra gode ferieuker før jul, der jeg kan få koble ut og virkelig kjenne på julestemningen

I slike hektiske perioder, hvor man blir nattearbeider, er det ofte vanskelig å finne treningstid, så jeg må innrømme det har vært begrenset med dette frem til nå. Men i går hadde jeg en herlig ryggøkt (se bla vedlagt video) og i dag morges fikk jeg en herlig bryst/skulderøkt før undervisning på NIH. Var kjempeoverrasket over hvor mange studenter som trente så tidlig, for jeg trodde jeg skulle være alene. Gøy!! Ble også overrasket over at styrken hadde holdt seg så bra, og at jeg tok to greie serier på 7 reps på 70kg….men dips har lidd av treningsfraværet. Det ble med 2*6 reps! hahaa…
Som vist her, har jeg også vært en del innom media i det siste (bare stas, selv om man ofte siteres ut av forventet kontekst!). Jeg fikk ikke med meg gårsdagens stunt i VG, men var lykkelig over å finne en avis i dag. En hyggelig journalist fattet interesse for masterprosjektet mitt fra 2006, og jeg og veileder Truls Raastad fikk uttale oss om funnene våre (leit at ikke bildet av Truls også kom med, men saken var visst blitt forkortet!). Har ikke sett saken som nettsak enda, så her er bare den trykte utgaven!

På ryggøkten i går trente jeg eksentriske chins (eller negative, som noen kaller det!): det går ut på at jeg skal holde igjen på veg ned, mens Arnstein prøver å trekke meg ned med kraft. En super måte å stimulere til økt styrke

…og noen ser snittet sitt til litt ekstra tafsing etter endt serie..jadda!

Sitter nå på søndagskvelden og tilbringer tid på Flesland flyplass for å komme hjem etter en lang undervisningshelg. Bergen er, som vestlandsbyer generelt, fantastisk når det viser seg fra godsiden med solvær, høye fjell og mild temperatur. Lar meg alltid fascinere av fjellene som omgir den vakre byen her. Etter et lite undervisningsmaraton på 8 timer, klarte jeg å klemme inn en 30 minutters økt før studentidretten her stengte lørdags kveld. Dte ble en forlenget gerilja cardio for å bruke tiden mest mulig effektivt:
4 min oppvarming
4 min intervaller (20 sek løp, 10 sek hvile – kontinuerlig ut 4 minutter)
4 min nedtrapping
- og så gjorde jeg en gjentatt intervall økt og forlenget nedtrapping (totalt 12 min ekstra) til slutt. Det ble 5 km, 368 kcal og opp mot makspuls. Siste intervalløkten kjørte jeg gjevnt på 17km/t etter å ha prøvd meg litt fram i første intervalløkt

Uttøyningen gjorde godt i en støl kropp, etter både lørdagens løpeøkt óg en effektiv knebøyøkt på NIH på fredagen (snek meg til en økt midt i en lang undervisningsdag på NIH i Oslo, rett etter et intervju med VG, som var interessert i masterstudien min fra 2006…spennende )

Jeg tok meg en tur på sushiresturant på lørdagskvelden, og tilbragte deretter tid med godteposen (!) og laptop full av eksamensoppgaver som skal rettes på hotellrommet. Men kjære, vakre, solfylte Bergen – hvor kom ALT det regnet fra, som høljet ned da jeg gikk ut fra resturanten? Typisk lunefulle Vestlandet…
Skulle gjerne trent litt i dag også, men brukte lunsjpausen på «Godt brød» i stedet. Det er favoritt stedet mitt for lunsj når jeg er her i Bergen; godt utvalg av smakfulle rundstykker, og fritt valg av pålegg og tilbehør! Mmmmm..

Har akkurat returnert fra Gym-Mathisen etter en sen ryggøkt, som en kvalitativ avslutning på denne stressfylte uka. Stresset fortsetter en stund til, men det gjør også treningen I dag ble det tunge markløft akkompagnert av Enter Sandman. Dro opp 8 reps på 100kg (2 serier) til stanga hang i ytterste fingerledd – hadde helt glemt hvordan dén følelsen var. Hehe Og flere gamle minner dukket opp i dét jeg testet sumomarkløft i dag også (dét kjenner jeg nok på innsiden av låra i morgen, ja!. Jeg testet ut den teknikken da jeg holdt på med styrkeløft (jo kortere arbeidsveg, jo tyngre belastning kan man potensielt få til!), men fant raskt ut at det ikke var noe for meg. Føltes ikke riktig å trappe ned i belastning for å lære ny teknikk, som heller ikke føltes riktig for meg. Jeg er en «sliter», som heller likte den gode, gamle markløften der jeg kunne stå og S-L-I-T-E vektene opp mens ben og rygg rister så vektene klaprer mot hverandre Men i dag avsluttet jeg altså økten med litt sumo – er visst i en periode der nye ting skal testes nå – gøy!

Flott avslutning på treningen å kunne gå rett inn i kjøkkenet (no time-delay her i gården!) og kjenne duften av nystekte enchilladas. Arnstein har erobret kjøkkenet i dag, og da ble det kveldsmat til oss inne mellom slagene med steking av egenkomponerte kyllingkjøttkaker!

Jeg kan ikke annet enn si at jeg er SUPERSTRESSA om dagen, og leter hardt etter både tid og overskudd til å trene (mest overskudd i hodet, for det er kun fokusert på arbeide nå!). Høsten blir alltid slik, og jeg lærer liksom aldri heller da… Jaja, noe å se fram til da, for våren pleier å være mye roligere – og det er jo ikke verste tiden å ha tid til overs på I helgen fikk jeg noen korte, effektive økter mellom en del undervisning (har alltid med treningsbagen i tilfelle anledningen byr seg). Markløftøkten med 100kg på stanga og dragreimer resulterte i flotte blodutredelser i hendene (mine hender drar seg ut av reimene, og da blir det rimelig bra trykk der reimene til slutt setter seg fast under seriene!)

Jeg er kjempe glad for de tilbakemeldinger jeg har fått på frontbøyen, og jeg har i dag gjort et nytt forsøk. Jeg valgte å bruke frontbøy i utgangspunktet fordi den skulle kunne belaste oversiden av lårene bedre, så jeg synes liksom det blir litt «bakvendt» da å stå bredere med føttene. Men jeg skjønner jo poenget nå når jeg har fått det demonstrert, og ikke minst utprøvd i dag. Ryggen både ser og føles bedre ut! Men jammen er det uvant og «rart». Er liksom på det nybegynnerstadiet hvor øvelsen ikke kjennes der den skal kjennes..hehe!

I dag har jeg gjort en god bentreningsøkt, og selv om polar-pulsklokka mi virker spinnvill (211 i puls liksom…), så kan man vel ta kcal-omsetningen som et godt anslag, eller hva? Man må altså ikke bare løpe for å omsette kcal; en time bentrening gir en omsetning på ca 590 kcal….Og så føler jeg meg helt kjørt også da – pjuh!

Jeg har alltid kjørt ordinær knebøy, ettersom jeg er «opplært» til det, det er her jeg har belastning å referere til (vite om jeg er blitt sterkere eller svakere), og fordi det er en knallbra ben/rumpe øvelse. Men i helgen ble jeg «tvunget» til å teste nye øvelser, og frontbøy var en av disse. Kjente jo at dette tok spesielt bra på forsiden av lårene, og i dag tenkte jeg «why not», og avsluttet knebøyøkten med nettopp frontbøy. Men jeg har hatt en følelse av at det ikke ser helt bra ut, hvilket jeg fikk bekreftet i videoen i dag. Kjenner at ryggen får gode drag i seg – på en negativ måte. Og på filmen avsløres det en uheldig krumning i øverste del av ryggen. Så nå dere; nå trenger jeg gode innspill. HVORDAN skal man unngå dette? Er det ren teknikk? Er det manglende styrke? Eller manglende fleksibilitet?

Jeg legger stanga så høyt opp at den nær sagt kveler meg, så høyden kan det ikke stå på. Jeg prøver å presse albuene langt fram og opp for å motvekte stanga (som trekker meg ned og fram), og jeg prøver å holde blikket høyt og overkroppen rett….Men det hjelper liksom ikke!

Here we go, rimelig uredigert fra kveldens økt:

Denne helgen har vært en superhelg med familien, og med ett par supre treningsøkter sammen Kine. Den ene så dere filmet i blogginnlegget fra i går, og dagens økt ligger vedlagt her
I dag har jeg og Helene gått innsamling for Norsk Folkehjelp; noe jeg setter «min ære» i å gjøre hvert år så sant jeg ikke jobber selv. Skulle bare mangle at man gjør sitt for å hjelpe andre, som ikke er så HELDIGE å være født i Norge som oss!
Men dagen startet altså med en knall treningsøkt sammen Kine; vi sto bokstavelig talt på dørterskelen hos Elixia i dét de låste opp dørene (ærlig talt; kl 10 er vel ikke sååå tidlig?) og var første kvinner inn på gymmet. Greit når det skal filmes da…hehe; altså at det ikke er så mange som er der da! Godt å ha noen økter sammen igjen, etter at det har vært leeenge siden den gode perioden vår med spinning og «kvinnetrening tester» økter. Når nye Elixia senteret åpner i Sarpsborg, blir det nok flere økter, ikke sant Kine? Morgenøkter med spinning og ikke minst Elixia Express (tredemølle-gruppetimer!). Helgens to treningsøkter, med kcal-omsetning på 600 og 500 kcal kan være gode å balansere helgens kos med…*kremt* sjokolademonsteret her har ikke problemer med å sette til livs noen sjokoladebiter…eller plater. Mmm, lykke
Til middag i dag ble det en rett jeg har vist oppskrift til tidligere; kyllingfilet og grønnsaker i kokosmelk og red curry – nyyydelig Men vi hadde bakedilla også, så det ble langpannesjokoladekake (tjohei..) også…til stormende jubel også fra to bakeflittige små her i huset