Det var meg som pusta deg i nakken!
Jeg har debutert som løper!
Nei, søren, jeg har jo løpt Jentejoggen óg Sparjentebølgen før… Men jeg har altså aldri løpt et løp der man plasseres før da – og aldri stafett – og altså aldri Holmenkollstafetten før! Invitasjonen kom fra Mitchi, som ønsket stille lag og inviterte sine samarbeidspartnere (-og da bla Kvinnetrening!). Jeg meldte meg til en av de lengre etappene, da jeg aldri har vært noen rask sprinter som kan gjøre gode kortløp. Men det er kanskje ikke særlig lurt å melde seg til slike 1700-metere, når man ikke har særlig god kondis heller, eller?….
Vel – dette var i alle fall min første tur på innsiden av Bislett stadion, en opplevelse i seg selv
Jeg jogget deretter sammen jentene gjennom alle etappene fram til min egen, 4.etappe (-og angret alt da, for det gikk jo bare oppover, så oppvarmingen var jo en test i seg selv!). Med stilig og delikat løpetøy sponset av Mitchi, var vi lette å få øye på, og vekslingen gikk greit tross mylderet ved hver vekslingsstasjon. Jeg fant meg en tilsynelatende sprek mann å henge på, og tenkte at dersom jeg holdt tempoet hans, gikk det bra. Noen løp forbi, men stort sett holdt vi plass i godt tempo. Jeg lurer litt på om han irriterte seg over «hu der» som hang rett bakpå og pustet-og-peste som en hest. For dét gjorde jeg – men jeg tenkte at: bedre å puste litt ekstra (gjerne med lidende lyd!), og i alle fall klare å komme seg gjennom
Og så, til min store overraskelse faktisk: jeg løp til slutt forbi – både «haren» min, og flere andre. Og i siste bakke opp mot Forskningsparken, så passerte jeg både den ene og den andre, bare ved å gire ett hakk opp og holde tempo gjennom stigningen. Pustende OG PESEEEEENDE! Hehehhee.. Da jeg løp inn mot veksling foregikk det en liten debatt i mitt hode: holde bare tempo inn, eller prøve å dra enda litt på, og risikere å velte mageinnholdet ut på vekslingsstreken….*kremt* Jeg brukte til slutt 7.09 på min distanse (1700m med 2-3 stigninger undervegs), akkurat utenfor stipulert etappetid fra arrangør (5-7 min).
Til tross for astma-pust og -hoste i bilen på veg hjem (hmm, lurer på om jeg burde vært undersøkt for anstrengelsesutløst astma – har kjent på dette før!), så frister det til gjentagelse. Må jo gå for pers da!!!
(Vi kom på 145.plass i «mosjonistklassen, med flest kvinner». Det høres litt bedre ut, om jeg nevner at det var på første tredel av resultatlisten for den klassen
!)

























