Så er jeg endelig inne i en god treningsperiode igjen, takket være overskudd og mindre press på jobben. Siste to ukene har jeg hatt tredemølle her hjemme også, etter at min svoger fjernet den fra sitt tidligere gym. Trodde ikke jeg skulle bruke den så mye, ettersom jeg alltid har likt å jogge og gå ute (da går tiden også mye fortere, når man alltid har nye omgivelser å se på!). Men jammen har jeg ikke brukt den effektivt 3-4 ganger pr uke, og hver gang mellom 20 og 30 minutter..de korteste øktene når jeg føler meg helt tom, og de lengste øktene når jeg er på topp. Har funnet en fin måte å gjøre progresjonen for å få tiden til å gå raskere… I stedet for å jogge i gang og vite at jeg skal være der på båndet i 30 minutter, starter jeg 5 min rask gange, fortsetter 5 min rolig jogg, øker deretter til rask jogging 5 min, og drar på videre med intervaller av submax jogging (!) 1 min og rolig jogging 2 min til jeg når fullstendige 30 minutter! Vips så er oppvarmingen over!

Denne uken har det blitt litt sånn annenhverdag med trening, og det har passet meg utmerket. I dag fikk jeg sjansen til å legge økten på NIH i forbindelse med undervisning jeg holder der. Det var bare såååå godt å trene i fullt lokale i stort gym igjen – selv om oppvarmingen var blytung pga både tunge ben og tung pust. Men styrkeøkten var knall, og ble toppet med serier på 3*8 reps på 70 kg i benkpress. Har mistet litt styrke på sensommeren da motivasjonen var skrantende, men styrken kommer seg heldigvis raskt.
Kanskje klarer jeg utover vinteren å presse meg forbi mine «behagelige» serier på 70kg i benken, 80kg i bøy og 90kg i markløft… På tide med litt progresjon!

Jeg ler litt når jeg tenker tilbake til en forelesning jeg holdt for en gruppe 13 åringer for en tid tilbake. Jeg hadde brukt et bilde i en illustrasjon relatert til proteinbehov, som resulterte i lette *gisp* og hakeslepp blant forsamlingen… Bildet er fra 3 dager før mitt siste NM (2003), tatt på Progym i Sandefjord av Aleksander Henden.
Responsen var rett fra hjertet og umiddelbar;
«Er dét en jente?????»

Gutten, som utbrøt dette, så en anelse flau ut da han fikk vite hvem vedkommende på bildet var…. Men lite visste vel han at dette var et stort kompliment for undertegnede!! (ja, ikke det at jeg ble tatt for å være en gutt da, men at jeg var så bra trent at han «nektet å tro» at dette kunne være en jente!)

Innlegget ble skrevet torsdag, 8. oktober 2009 kl 20:55 og ble puttet i kategoriene Blogg, Trening. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0 feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller kommentere på din egen hjemmeside.