Jeg skulle liksom opp i dag tidlig og jogge den effektive lille halvtimen min…men etter ikke mindre enn 4 turer opp og ned i 2.etg i natt til en liten herremann som skulle ha tak i smokken sin (-som til stadighet datt ned på gulvet), var overskuddet noooe borte i dag tidlig. Det ble altså med tanken. Men klok av skade har jeg satt på sprinkelbeskytterne igjen i senga hans, så nå holder nok smokken seg I senga om natta! Tidlig økt i morgen utgår dog, ettersom jeg må tiiiidlig opp for å rekke undervisning i Oslo til første timen (og først altså skal gjennom rushkøen i Oslo).

I kveld tok jeg heller igjen joggeøkten fra i dag morges, og var strålende fornøyd med å kunne øke hastigheten på samtlige av intervallene mine gjennom de 30 minuttene. Etter en liten chat med Heidi i helgen, innså jeg at jeg måtte legge på litt i markløften, for ikke å bli helt forbigått hehe.. Så jeg tynte meg til 2 serier á 5 reps på 100kg i markløft…kjenner nok det i ryggen i morgen kveld, for det er lenge siden jeg har orket å legge på noe særlig der!
I mens drømmer jeg om ryggstrekkere a la Therese 2003!

(som min yngste sier – ofte i den intensjon å bli løftet opp, eller bare å gå ned en trapp…ikke så lett å forstå begrepet, når man tror det er et enkelt ord!) For meg betegner det overskuddet om dagen… for i går var det nede…men i dag tidlig (!) var det oppe
Jeg har løpt meg gjennom helgen, og på mandag fikk jeg meg en herlig spinningøkt på Elixia hvor jeg jobber sammen Frisk Fysioterapi. Tirsdag ble det en god løpsøkt sammen skulder/bryst økt, og i går sa det altså stopp. Men da sto jeg heller tidlig opp i dag, og kjørte en ny løpsøkt ala NIH-innlegge her tidligere FØR frokost. HERRRRLIG! Det slo meg at det nå er bena som etterhvert sier stopp, og ikke pusten. Kondisen kommer seg altså, og i dag kjørte jeg intervallene mine på litt høyere tempo, og hadde følelsen av at jeg kunne forstatt ut dobbelt tid egentlig. Men da vil som regel ikke hodet lenger da…
Skal jobbe i kveld, så jeg tror ikke det blir styrke i dag..men nå må jeg bli flinkere til å planlegge og tilrettelegge treningsuken, for styrketreningen får lide litt nå. Fokuset på kroppsvekten og formen har fått for mye fokus, men resultatene kommer da! Nå er det på tide å vokse litt på rette måten også! Styrketreningen må prioriteres!
Skulle ta litt bilder fra tirsdagens styrkeøkt, men det er ytterst vanskelig å ta bilder av seg selv mens man trener, og i alle fall med det lille digitalkameraet uten særlig til blits, som jeg da hadde tilrådelig… Det ble ikke så mye til bilder, så vi får prøve igjen senere.

Det ble ikke så mange morgenturer resten av uken, men det har blitt mye cardio likevel. Og i helgen, mens jeg har hatt full undervisning for SATS på NIH, har jeg benyttet anledningen til å trene i treningsstudioet på NIH. Kl 08.30 på morgenen. Alene!
Det var bare digg å starte dagen så friskt; og i dag har jeg altså konsentrert meg om løping og umiddelbar rask og effektiv energiomsetning
30 minutter går unna i en fei med opptrapping gjennom 5 minutters perioder; og 30 minutter kontinuerlig på en tredemølle er MYE for en som heller skulle løftet vekter!

Ellers gleder jeg meg over flotte bilder over enda flottere utøvere fra helgens Nordisk i Trondheim, og er kjempeglad for at en utrolig NYYYYYDELIG fysikk, representert i Nina Sandvoll Moe, tok 2.plass i bodyfitness-VM!! Gratulerer! For en misunnelsesverdig form!!

JEG GIKK MORGENTUR I DAG!!
Har hatt vekkerklokken på i utallige dager nå, men har vært fullstendig ute av stand til å dra meg ut av senga og gå tur. Hver kveld er jeg FULL av glød for å ta meg sammen, men den gløden slukner i løpet av nattesøvnen tydeligvis.. Men i går kveld benyttet jeg sjansen å gå kveldstur i forbindelse med et foreldremøte på barnehagen, og da- med musikk til øret (samme musikk som jeg spilte på vårens og sommerens morgenturer), bestemte jeg meg!
Og i dag spratt jeg ut av senga – nøøøølte et lite sekund, og hoppet deretter rett inn i superundertøyet og la i veg!
Hvilken start på en flott, solfylt dag!

Så er jeg endelig inne i en god treningsperiode igjen, takket være overskudd og mindre press på jobben. Siste to ukene har jeg hatt tredemølle her hjemme også, etter at min svoger fjernet den fra sitt tidligere gym. Trodde ikke jeg skulle bruke den så mye, ettersom jeg alltid har likt å jogge og gå ute (da går tiden også mye fortere, når man alltid har nye omgivelser å se på!). Men jammen har jeg ikke brukt den effektivt 3-4 ganger pr uke, og hver gang mellom 20 og 30 minutter..de korteste øktene når jeg føler meg helt tom, og de lengste øktene når jeg er på topp. Har funnet en fin måte å gjøre progresjonen for å få tiden til å gå raskere… I stedet for å jogge i gang og vite at jeg skal være der på båndet i 30 minutter, starter jeg 5 min rask gange, fortsetter 5 min rolig jogg, øker deretter til rask jogging 5 min, og drar på videre med intervaller av submax jogging (!) 1 min og rolig jogging 2 min til jeg når fullstendige 30 minutter! Vips så er oppvarmingen over!

Denne uken har det blitt litt sånn annenhverdag med trening, og det har passet meg utmerket. I dag fikk jeg sjansen til å legge økten på NIH i forbindelse med undervisning jeg holder der. Det var bare såååå godt å trene i fullt lokale i stort gym igjen – selv om oppvarmingen var blytung pga både tunge ben og tung pust. Men styrkeøkten var knall, og ble toppet med serier på 3*8 reps på 70 kg i benkpress. Har mistet litt styrke på sensommeren da motivasjonen var skrantende, men styrken kommer seg heldigvis raskt.
Kanskje klarer jeg utover vinteren å presse meg forbi mine “behagelige” serier på 70kg i benken, 80kg i bøy og 90kg i markløft… På tide med litt progresjon!

Jeg ler litt når jeg tenker tilbake til en forelesning jeg holdt for en gruppe 13 åringer for en tid tilbake. Jeg hadde brukt et bilde i en illustrasjon relatert til proteinbehov, som resulterte i lette *gisp* og hakeslepp blant forsamlingen… Bildet er fra 3 dager før mitt siste NM (2003), tatt på Progym i Sandefjord av Aleksander Henden.
Responsen var rett fra hjertet og umiddelbar;
“Er dét en jente?????”

Gutten, som utbrøt dette, så en anelse flau ut da han fikk vite hvem vedkommende på bildet var…. Men lite visste vel han at dette var et stort kompliment for undertegnede!! (ja, ikke det at jeg ble tatt for å være en gutt da, men at jeg var så bra trent at han “nektet å tro” at dette kunne være en jente!)