I dag benyttet jeg andledningen til å trene på NIH i forbindelse med et møte jeg skulle på. Jeg hev på meg tightsen og sprang ut i sola for en oppvarmingsrunde rundt Sognsvann. Det er så artig å ta den runden, for der myldrer det av mosjonister i absolutt alle aldré. Man løper sjeldent alene der!
Jeg møtte også en tidligere studiekamerat, Gøran Paulsen, halvvegs rundt vannet, og utfordret til “første mann” mot andre enden… Måtte nok se meg slått av denne spreke mannen (kan det skyldes de flotte sprinter bena??!! ), men jeg fikk dén motivasjonen jeg trengte til å presse opp tempoet siste delen av runden min *pes*!

På bare 15 minutter fikk jeg jammen gjennom både knebøy, utfall, legextension, legcurl og magetrening i treningsstudioet på NIH. Nå sitter jeg med litt bedre samvittighet, nyter et glass rødvin og forbereder en lengre undervisningshelg for AFPT!

Ja, det føltes nesten slik, da jeg endelig fikk meg en treningsøkt i hjemmegymmet i går.. Det er så lenge siden at jeg har trent styrke, at jeg knapt kan huske sist det var…og i alle fall ikke sist brystøkt. Men i går ble det skuldre/bryst, og da “benken” var tung nok med 10′er-serier på 50kg, fikk jeg en liten oppvekker. Man er ikke evig sterk! Man må jobbe litt for det også!
Så nå må treningen opprioriteres igjen! Og det føltes godt i går, for selv om jeg måtte trene alene, og selv om det var tungt å komme igang, var det godt og gøy å trene igjen når jeg først var i gang!
På mandag nøyde jeg meg med en løpetur mens Helene var på turning (super trening for barn!!!!), og i går hadde jeg tenkt å bruke god tid på spinningsykkelen, men det ble bare en grei oppvarming. Jeg VET jeg burde prioritere forbrenningstrening, men…..*urk* – det er et ork! Jeg er et styrketreningsmenneske – ikke en “sliter” som elsker høy puls og stive ben… Jeg hadde store planer om å starte i spinningklasser på et utvalgt treningsstudio 2-3 ganger pr uke nå utover høsten, men det har foreløpig blitt med planene…

I helgen var vi på fjellet og feiret mine foreldres 40 års bryllupsdag. Det var en kjempeflott helg, og lørdag hadde vi en tur i høyfjellet i det praktfulle høstværet. Fantastisk flott med alle høstfargene i fjellet, og imponerende å se alle fjellvandrerne på tur! Like imponerende var det at barna våre (fra 2 år til 10 år) gledet seg over turen, og holdt følge hele vegen. Men med en lur tante med litt “premie” i lomma, var det vel ingen sak for små, sprettne ben må vite..
På kvelden var det deilig middag, og litt skåling – det synes Henrik var festlig!

Skål mamma'n min!

Her har det manglet på oppdateringer, men det er med god grunn også. Starten på høsten har vært særdeles stressende med mye arbeid (heldigvis, sier man da som selvstendig næringsdrivende!), men det går altså ut over muligheten for trening. Det er vel her sannheten kommer for en dag; å stille på scenen igjen ligger noe fjernt fra meg nå. I første rekke prioriteres nemlig familie, deretter jobb. Og så trening. Det betyr at på dager med mye jobb prioriteres barn og familie på ettermiddager, og overtid tas etter deres leggetid på kvelden. Trening må dermed tas igjen senere. Slik var det ikke “før i tiden”, men alt må vel endres i takt med livets faser, eller hva?

Nå ser jeg enden på stressende overtidsjobbing, og alt i dag skal jeg ha meg en gooooood forbrenningsøkt (les: løping!). Det er ikke til å komme bort i fra at kiloene har lett for å komme på, når sommer og lettkledde dager er forbi, og høsten kommer med matsug, overtid og lite trening… Da står ønsket om mindre spekk på kroppen høyere enn ønsket om større musklatur, og dermed overprioriteres forbrenning (- jeg bortprioriterer nemlig ikke styrke – bare toner kardio over styrke!). Blir ensomme dager på hjemmegymmet i ukene framover forresten, ettersom Arnstien gjør et nytt forsøk på kneoperasjon. Bare å bite tennene sammen da!!