Denne uken har vært veldig halvt-om-halvt. Har klart å gå morgentur annenhver dag (for annenhverdag finner jeg ikke motivasjonen igjen når klokka ringer grytidlig..), men har fått til to joggeturer på kveldstid da. Hadde i den forbindelse en merkelig følelse; den første dagen jogget jeg uanstrengt og greit, den andre dagen føltes det ut som om kondisen hadde forlatt meg fullstendig. Kroppen ville, men ikke pusten! Den dagen var jeg særdeles slapp da, og brystøkten jeg prøvde meg på i etterkant, var vel mer eller mindre til å gråte av..hehe.
Hadde en knebøyøkt uten det vanlige på mandag; gjorde tre serier på 90 kg (2 reps, 4 reps og 3 reps), men med god assistanse av Arnstein på siste rep i hver serie. Godt å kjenne at kroppen enda kan!!!

I dag har jeg vært slapp. Men fikk til en arm/skulder økt da. Velger alltid armer og skuldre når jeg EGENTLIG ikke orker å trene. Det er liksom NOE lettere enn å motivere seg til 100kg i markløft…

I morgen drar vi på “voksentur” til Hemsedal, og jeg skal få stått på snowboard for første gang siden barna kom til verden…har kjøpt inn hjelm for anledningen

Med noe skjev start på vinterferien, der første natt så til å gjøre ferien til et H%&”¤%& med omgangssyke, ble det heldigvis en god, frisk og rask morgen-derpå. Vi har vært masse ute på ski, og jeg har fått meg et par meget gode langrennsturer som sitter godt i både korsrygg og hofteleddsbøyere (!). Helene har blitt en kløpper i alpintbakken etter å ha tilbrakt mye tid der sammen pappan sin. Hun avsluttet gårdsdagen med å kjøre hopp alene!!!
Jeg og Henrik har løpt rundt i alpintanlegget med rattkjelken, men han er ikke så innmari begeistret for kulde, snø, mye klær, votter og vanskelige gåforhold han minstemannen…*sinna*

Selv om det blir mye aktivitet over slike dager, er det litt godt å være hjemme igjen, klar for videre gutsing med styrketreningen min! Nå står den nye Creative Zen spilleren og lader, klar for en tidlig økt i morgen. Den er så INNMARI liten! Nesten litt søt…hihi!

Det var en gang på det tidlig 80-tallet at en meget tålmodig og dyktig pappa tok med sine unge håpefulle, for å lære de litt skigåing etter at perioden i pulk var overstått…. Det ble med hyl og grin, snørr og tårer, og etter noen gode forsøk (fra pappans side altså!), ble det hele oppgitt. Men da det så ble 1997 og denne stae poden plutselig måtte bestå praktiske ferdigheter på langrenn (Norges Idrettshøyskole) óg ikke minst skulle være veileder for en funksjonshemmet på Ridderrennet én uke etter kurset, var det lettere panikk og noe anger!
Men med flott opplæring og noe spesialundervisning av en meget tålmodig og erfaren medelev, besto vi både kurs og gjorde unna Ridderrenn med en viss stolthet i behold. Og i flere år etterpå må jeg (jah…meg!) innrømme at skiferdighetene har vært gode å ha med seg, etter flerfoldige turer på fjellet med den tidlig håpefulle og tålmodige pappaen!

I dag har jeg vært på skitur igjen. Tror det er nær 5 år siden sist?! Vi er på vinterferie i Hemsedal i den nye villavogna vår. Her er det drømmeforhold for ski og alpint. Formiddagene bruker vi til aking og trening i alpinbakken for Helene (som nå begynner å mestre ploging og svinger). Arnstein er på kveldskjøring med “brettet” sitt, men jeg var altså på en liten prøvetur på langrenn i ettermiddag. Her er det laaaaaaaaaange flate løyper, silkeføre og godt preparerte løyper!
Vi kooooooooser oss!!!

(må bare passe på å nevne at nettordren på den Creative zen spilleren min gikk meget raskt! Dagen etter fikk jeg hentemelding på sms!! www.japanphoto.no!!)

Jeg fikk unna litt trening forrige uke også; to økter på NIH gjør treningen mye enklere. Hadde en benkøkt der jeg toppet med to greie serier på 8 rep på 60kg. I går gjorde jeg en kort ryggøkt på formiddagen…trodde ikke jeg fikk somlet meg inn på gymmet, men jammen var det greit når jeg først var i gang. Måtte jo øke litt fra forrige økt, så jeg gjorde 3 serier på 6 reps av 100kg i markløft.
Mye av helgen har ellers blitt tilbrakt ute på turer med barna “hengende etter” på akebrett.
I dag droppet jeg morgenturen fordi jeg satt sent oppe og sydde gardiner (skal få de ferdig før vi drar til hytta denne uka!). Dessuten planlegger jeg en løpetur ute etterpå, så da er det liksom lov å sove litt lenger om morgenen. Men etter dagens nettbestilling, skal morgenturer gå som smurt…god musikk med litt trykk i er et must på mørke, tidlige økter!

Tar forresten lykkelig i mot tips om gode kardioøkt-låter jeg bør laste ned…

Klokka ringer mandag morgen….ikke mer en 05.50….det er mørkt, kaldt og masse snø ute. Og jeg ligger under dyna – varm og søvnig. Og der blir jeg liggende. Nedtur.
Hvorfor pine seg opp om morgenen før kroppen er klar? Hvorfor gå morgenturer når man ikke går på diett?
Det er vanskelig å motivere seg når det er LITT for tidlig på morgenen. Vel; jeg skulle jobbe i Oslo denne dagen, så jeg fikk meg heller en SUPER benøkt på NIH. Det er virkelig en kjempe opptur å trene i andre treningsstudioer enn mitt eget hjemmegym. Bare dét i seg selv gir meg den ekstra piffen til å gjøre en super økt. Så i går gjorde jeg 2 lette serier (á 8 reps) på 80kg i knebøy…og da gav jeg meg vel strengt tatt før jeg måtte. Neste gang øker jeg

I dag hoppet jeg glad ut av senga da klokka ringte (eller – jeg snek meg ut, for det lå ei 4 år gammel jente og klamret seg snorkende til mamman sin..). Ikke noe problem å gå på tur i dag, nei. Bare deilig faktisk!

Er litt slack om dagen…kan nok skyldes tidlige morgenturer (ja, for jeg er oppe hver morgen; og før naboen som synes han selv er så flink! HEHE!!!) og litt lite mat. Sitter jo mye stille om dagen, så jeg prøver å styre energiinntaket deretter. Men – da varer heller ikke energien til kvelden når treningen skal gjøres.
Hadde egentlig god treningsmotivasjon da jeg skulle trene i dag, for en liten mail som fortalte at jeg var observert som en, etter guttas mening, litt for sterk jente (hehe!) i Bergen for ett par helger siden, er sånt som gutser meg!!

Har gjort unna en brystøkt denne uka, men i går gav jeg opp benøkten etter to relativt lette (men tomme av energi i bena-) serier på 70 kg. Magen sto som en tromme, og jeg gikk og kjente på middagen hele kvelden. Gikk heller og la meg, for jeg var egentlig rimelig sliten også. Ettersom sørlandsfamilien vi besøkte i helgen har ligget nede for full telling med omgangssyke, og Henrik selv har hatt noen “utrygge” bleier, var det altså min tur nå!
Så lenge jeg slipper å rope etter elgen (!) er alt ok for meg altså! Og jeg føler meg heldigvis oppegående nok til å reise på jobb i dag. Prøvde til og med en liten treningsøkt (løping og armer) på morgenen her på NIH, men det ble med halvvegs innsats…